Hardere grep om georgiske studenter

– Mange studenter er redde for at politiet skal ta dem dersom de ytrer seg kritisk til regjeringens politikk. Hvis de finner deg, vil de slå deg. Hvis de ikke finner deg, tar de en i familien din, sier Vato Srprasjvili.

Han er student ved Universitetet i Georgia og visepresident i den politiske ungdomsorganisasjonen Young Socialists of Georgia (YSG), og ser med fortvilelse på den politiske utviklingen i landet sitt.

– Regjeringen fungerer ikke lenger, og vi har ingen frie medier. Fordi vi vet at myndighetene avlytter mobiltelefonene våre, kan vi ikke engang snakke åpent i telefonen, sier Srprasjvili.

Ingen valgkamp, kun penger

Sammen med tre andre georgiske ungdomspolitikere er han invitert til Norge av AUF for å observere det norske stortingsvalget. De er imponert over å se hvordan valgkampen gjennomføres i Norge, og hevder den politiske situasjonen i hjemlandet er langt mindre behersket.

– Valgkampen her i Norge er faktisk den første jeg har sett. Da Mikheil Saakasjvili vant presidentvalget i fjor var det ingen valgkamp. I Georgia avgjøres valgene stort sett av hvem som har mest penger, sier Shalva Kobulasjvili, student ved Tblisi state university og politisk sekretær i YSG.

Brutaliteten øker

Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er ikke overrasket over studentenes historie. Hun mener Saakasjvili, som ble president etter den såkalte roserevolusjonen i 2003, har samlet makten i sine hender og nå utøver stor grad av kontroll med pressen, parlamentet og rettsapparatet i landet. Dette fører til et brutalt politisk klima, hvor myndighetene tillater seg selv å bekjempe politiske motstandere ved hjelp av voldelige og undertrykkende midler.

– Det er et generelt problem at myndighetene benytter seg av harde midler i Georgia. Og det er ikke bare studenter som hevder dette. Selv folk fra Saakasjvilis egen krets har kommet med slike påstander, sier Wilhelmsen.

– Saakhasjvili har forlatt sine demokratiske idealer fra roserevolusjonen. Han er definitivt ingen demokrat, sier Tamar Magradze.

– Udemokratisk krig

Et eksempel er krigføringen mot Russland i fjor. Saakasjvili har fått skarp kritikk for å fremprovosere en krig uten å ha folkets støtte i ryggen.

– Det var aldri folkets krig. Det var krigen til noen få menn på toppen av det georgiske samfunnet, sier Tamar Gablaia.

Wilhelmsen mener kritikken er betimelig, og hevder at man i vesten har hatt en tendens til å gi en feilaktig fremstilling av konflikten.

– I vesten har man har hatt en tendens til å fremstille det som om det store og autoritære Russland angrep et lite demokratisk fyrtårn. Men på veien har man oversett at demokratiet har blitt innskrenket i Georgia.

– Verdens dårligste

I 2003 lovte Saakasjvili blant annet å renske opp i den usunne korrupsjonskulturen som hadde hjemsøkt det kaukasiske landets utdanningssektor siden uavhengigheten i 1991.

Selv om han har klart å luke ut den verste korrupsjonen, er tilstanden ved landets utdanningsinstitusjoner i følge de fire studentene fortsatt svært utilfredsstillende, og ingen av dem kan tenke seg å ta en mastergrad i hjemlandet.

– Universitetet mitt er ett av de verste i verden, klager Srprashvili.

Universitetet han går på er eid av Giuli Alasanja, president Saakasjvilis mor.

– På kullet mitt er vi 170 studenter. Men undervisningen er så dårlig at bare seks stykker bestod den avsluttende eksamen.

I Georgia mottar kun én av fire studenter noen som helst form for studiestøtte fra myndighetene. Og selv om støtten begrenser seg til fattige 150 lari (omtrent 550 norske kroner) i måneden er konkurransen om disse stipendene så stor at studentene gjør alt for å få has på dem. Fordi stipendene kun deles ut til de flinkeste studentene, forsøker mange å jukse seg til bedre karakterer.

– De fleste forsøker å jukse, medgir Srprasjvili.

– Da jeg avla eksamen i slutten av forrige semester, var det sju overvåkningskameraer og ti sikkerhetsvakter i eksamenslokalet, på grunn av juksefaren, avslutter han.