Kjemper mot kasteforskjeller

– Jeg ville ikke vært her i dag hvis det ikke var for reservasjonssystemet, sier Prakash Bhim. Han er masterstudent i lingvistikk ved Jawaharlal Nehru University (JNU) i New Delhi. Som så mange andre daliter – feilaktig kalt kasteløse – kommer han opprinnelig fra landsbygda. Faren er bonde, moren tar seg av hus og barn.

Han får universitetsplass og stipend via et offentlig kvoteringssystem for høyere utdanning. Ifølge indisk lov skal 15 prosent av alle studieplasser ved nasjonale universiteter forbeholdes daliter. Den såkalte reservasjonspolitikken har eksistert siden Indias uavhengighet i 1947, men størrelsen på kvotene blir imidlertid stadig utvidet, og stadig flere grupper blir kvotert inn. Og til tross for at prinsipper som likestilling og demokrati er nedfelt i lovverket, preges India fortsatt av enorme sosiale ulikheter.

Nye muligheter

– Problemet med India er at alt styres ovenfra og ned. De høyere kastene kontrollerer alt fra religion til politikk, industri og media. Reservasjonssystemet har gitt oss, som første generasjon daliter, muligheten til å ta del i samfunnsutviklingen, sier Kshipra Uke. Hun sitter i ledelsen til United Dalit Students’ Forum, som er en interesseorganisasjon for dalitstudenter ved JNU.

Også Bhim er med i dalitforumet.

– Jeg er ikke her bare for min egen del, men for alle daliter. Det er viktig at vi blir bevisste på mulighetene vi har fått gjennom reservasjonsordningen. Jeg vil bidra til å løfte kasten min opp fra uvitenhet og fattigdom, sier han.

Han drømmer om å få seg jobb som lærer i landsbyen når han er ferdig med utdannelsen, slik at han kan hjelpe andre ut og opp.

Diskriminering på campus

Indiske medier har jevnlig rapportert om dalitstudenter som møter problemer på grunn av sin kaste. I 2001 vakte det nasjonalt oppstyr da en dalit-student ved Delhi University ble banket opp av fire medstudenter. Årsaken? Han hadde drukket av samme vanntank som de høyere kastene brukte, noe som tradisjonelt blir forbundet med rituell urenhet.

– Mange dalitstudenter vegrer seg for å avsløre sin kastetilhørighet i frykt for å bli trakassert, sier Kshipra Uke. Hun forteller at daliter opplever å bli diskriminert på alle nivåer, også fra lærernes og administrasjonens side.

– Dessverre er kastesjåvinisme fortsatt vanlig. Enkelte lærere gir ufortjent dårlige karakterer til daliter. De bruker sine maktposisjoner til å holde oss nede, hevder Uke. Hun peker også på manglende implementering av reservasjonsordninger som et stort problem.

Prinsipper og virkelighet

I 2006 ble kvoteringsordningen utvidet til å gjelde andre laverestående kaster (såkalte OBCs), som dermed skal utgjøre 27 prosent av studentmassen. Jawaharlal Nehru University lovte opprinnelig å innføre den nye ordningen i 2007, men tok bare inn ti prosent OBC-er i fjor.

– Den manglende viljen til å implementere kvoteringen grunner i at universitetsadministrasjonen er elitistisk og kastesjåvinistisk, mener visepresidenten i JNU Students’ Union, Shephalika Shehkar. Shekhar representerer venstreradikale All India Students Association, som er det største studentpartiet på JNU.

– Reservasjoner tjener de rike

Ikke alle er like begeistret for reservasjonssystemet. Organisasjonen Youth for Equality mener dagens reservasjonspolitikk fungerer mot sin hensikt.

– Positiv diskriminering er også diskriminering. Snarere enn å utjevne forskjeller, styrker den eksisterende ordningen bevissthet rundt kastetilhørighet. Dette bidrar til en fragmentering av samfunnet, mener organisasjonens president Kaushal Kantmishra.

Kaste og klasse er nemlig ikke nødvendigvis sammenfallende sosiale kategorier i India. En vanlig innvending mot reservasjonssystemet er at det bare kommer såkalte «creamy layers» – de relativt velstående fra de lavere kastene – til gode. Ikke alle familier har råd til å sende barna på skolen, og i hvert fall ikke en god privatskole, som kan forberede dem til opptaksprøvene til universitetet.

– Reservasjoner må være basert på den enkeltes forutsetninger: Hvor mye tjener foreldrene dine? Hva jobber de som? Hvor kommer du fra? Det er svaret på disse spørsmålene som avgjør om et individ er underprivilegert eller ikke, og ikke gruppetilhørighet, sier Kantmishra.

Et spørsmål om infrastruktur

JNU-universitetet mener ikke det er ressursmangel men mangel på infrastruktur som er grunnen til at de ikke følger reservasjonsloven.

– Høyesterett har gitt oss en frist på tre år til å få denne reservasjonen på plass. Vi har ennå ikke nok undervisningsfasiliteter og studentboliger til å ta inn flere. Derfor vil vi har vi valgt å innføre OBC-reservasjonen gradvis, i takt med at vi bygger ut infrastrukturen, sier dekan for studentvelferd ved JNU, Vinod Kumar Jain.

– Dårlige unnskyldninger, mener Shehkar.

– Universitetet har hatt lang tid på å forberede seg. At kvoten ennå ikke er fylt skyldes mangel på vilje, ikke mangel på infrastruktur.

Shekhar sier studentene ikke vil slutte å protestere før en full implementering er på plass. Til det har reservasjonspolitikk en for viktig symbolverdi, mener hun:

– Hvordan skal vi kunne forandre verden, hvis vi ikke engang klarer å forandre ting på universitetet?