Advarer mot ny skolepengedebatt

Under ministermøtet om Bologna-prosessen i Bergen 19. og 20. mai, etterlyste utdanningsminister Kristin Clemet (H) en ny og mer nyansert debatt om skolepenger i Norge. Dette til tross for at gratisprinsippet ble lovfestet bare måneder før, i februar. Leder i Stortingets utdanningskomité (KUF), Rolf Reikvam fra Sosialistisk Venstreparti, er imidlertid ikke overrasket over utspillet:

– Jeg er overhodet ikke overrasket over uttalelsen til Clemet. Argumentet hennes med å tiltrekke oss utenlandske studenter, er tåpelig, sier han.

Reikvam føler seg lite trygg på at gratisprinsippet er sikret for evig tid, og har lenge vært klar over Høyres «egentlige holdning» ovenfor skolepenger.

– Fire nye år med Høyre-regjering betyr skolepenger, sier han.

Men statssekretær i UFD, Bjørn Haugstad fra Høyre avfeier Reikvams påstand:

– Denne uttalelsen kan jeg svare på med tre bokstaver: Tøv.

– Ikke priskonkurranse

Haugstad understreker at spørsmålet Clemet svarte på i Bergen, var om det norske gratisprinsippet vil tiltrekke seg gode utenlandske studenter.

– Clemet svarte at det kan vi ikke uten videre regne med: De beste studentene foretrekker de beste universitetene uavhengig av skolepenger. Vi er i en kvalitetskonkurranse internasjonalt, ikke en priskonkurranse, men det betyr på ingen måte at gratisprinsippet ikke står fast, sier Haugstad og understreker at det var sittende regjering som reiste spørsmålet om gratisprinsippet og fikk det lovfestet.

– Illojal

KUF-medlem Vidar A. Bjørnstad fra Arbeiderpartiet, er mer overrasket enn skuffet over Clemets ønske om en mer nyansert debatt.

– Jeg må si at jeg trodde dette (debatten om gratisprinsippet, journ. anm.) var parkert. Clemet endret jo selv beskrivelsen «utdanning skal som hovedregel være gratis» i det opprinnelige lovforslaget, etter entydig trykk fra Stortinget. Dette er rett og slett å undergrave regjeringspartienes standpunkt på Stortinget – som også ville ha endring, sier han.

Bjørnstad betegner Clemets opptreden som illojal, og etterlyser mer kontinuitet.

– Det var entydig at en trengte en spesifisering av gratisprinsippet i loven. Clemet har hele tiden vært inneforstått med hva Stortinget egentlig ønsket her, men denne konklusjonen bør ha en levetid for statsråden lenger enn noen måneder, sier han.

Ifølge Bjørnstad ga Clemet klart uttrykk for at hun ikke hadde noen skjulte intensjoner med det opprinnelige lovforslaget, men mange mistenkte likevel statsråden for å ha laget seg en åpning.

– Kan studenter vente seg skolepenger hvis vi får en ny Høyre-regjering?

– Det at Clemet nå etterlyser en ny debatt om skolepenger betyr at hvis hun har mulighet til å ta opp igjen saken, vil hun gjøre det. Det er et signal om at dette er en omkamp, sier han.

Men statssekretær Bjørn Haugstad påpeker at ønsket om en mer nyansert debatt på ingen måte innebærer å innføre skolepenger, og avfeier at Clemet viser illojal oppførsel mot regjeringen.

– Det faktum er at gratisprinsippet i seg selv ikke sikrer gode institusjoner, har ikke vært oppe i den norske debatten. Diskusjonen har dreid seg om kopipenger ved Universitetet, hvilket er ubetydelig i den globale sammenheng, sier han.

Han understreker at prinsippet står fast, men etterlyser diskusjon om prinsippets betydning for å tiltrekke seg gode internasjonale studenter.

Ny debatt

– Jeg føler meg trygg på at denne debatten kommer og håper det blir et tema i valgkampen, noe det er gode grunner til etter Clemets utspill. Hvis vi vinner valget skal vi sikre gratisprinsippet, konstaterer Reikvam.

Bjørnstad følger opp:

– Det er flertall i Stortinget om å bevare gratisprinsippet, så vi som stod sammen sist vil stå sammen ennå. En rød-grønn regjering vil sikre gratisprinsippet, sier han og presiserer at deres standpunkter har en varighet utover noen få måneder.