Arbeidsgivere gir bokstaver dårlig karakter

Fem av seks spurte arbeidsgivere mener bokstavkarakterene er for grovdelte, og dermed ikke et godt nok vurderingsgrunnlag ved ansettelser. Dette går frem av en ny rapport som evaluerer innføringen av bokstavkarakterer på Jus. I den samme rapporten svarer fire av seks arbeidsgivere at det er en selvfølge at juridiske kandidater fra Tromsø og Bergen som har gode karakterer vil bli foretrukket fremfor en kandidat fra Oslo som har bokstavkarakterer.

I 1999 innførte Jus en bokstavkarakterskala med A som beste og F som dårligste karakter. Fra høsten 2003 skal resten av Universitetet også innføre en slik skala.

Diffust system

@txt- Det er vanskeligere å forholde seg til det nye karaktersystemet sier administrerende direktør Kari Elisabeth Breirem i advokatfirmaet BA-HR.

Hun mener systemet med bokstavkarakterer noe diffust.

– Bokstavkarakterene skiller ikke studentene gått nok. Det er vanskelig å skille mellom en god og dårlig B. Derfor må vi gå mye mer i dybden på jobbintervjuene, forteller Breirem.

Hun mener det var lettere å finne frem til studentenes faglige nivå, når man hadde tallkarakterer.

– Vi klarer nok å venne oss til det nye systemet, men bedre

informasjon fra Universitets side hadde vært ønskelig. Informasjonen har

vi stort sett skaffet oss selv, forteller Breirem.

Uforstående til kritikk

Dekanus ved Jus Knut Kaasen forstår ikke kritikken fra enkelte arbeidsgivere om at Universitetet har informert for dårlig om det nye karaktersystemet.

– Jeg mener at vi har gitt tilstrekkelig informasjon, sier han.

Utover dette ønsker han ikke å kommentere evalueringsrapporten fra Jus før han har satt seg inn i den.

Økt trynefaktor

De offentlige arbeidsgiverne er heller ikke begeistret for det nye karaktersystemet.

– Trynefaktoren vil nok dessverre få større innflytelse etter innføringen av bokstavkarakterer. Før var jo karakterene et slags forsvar for de som ellers ville hatt vanskelig for å få jobb, for eksempel for de som ikke var like «sosiale» som en del advokatfirmaer ønsker, forteller regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs.

Regjeringsadvokaten er en av de mest ettertraktede arbeidsgiverne for nyutdannede jurister med ambisjoner.

– Vi er bekymret for hvordan vi skal klare å plukke ut de personene som er i det «sjiktet» vi vanligvis er vant til. Vi har erfaring med at karakterene sier mye om hvordan en arbeidssøker vil klare seg i en jobb hos oss. Derfor skulle vi gjerne ønsket et system som skilte bedre mellom de beste studentene, sier Fagernæs.

Ubekymret rektor

Rektor Arild Underdal sier han vil sette seg inn i erfaringene med bokstavkarakterer på Jus. Han tror ikke bokstavkarakterer vil skape store problemer for norske arbeidsgivere.

– Dette handler nok mye om tradisjoner. Amerikanske arbeidsgivere har jo forholdt seg til dette karaktersystemet i mange år, og klarer seg uten problemer. Men det er klart et grovere karaktersystem gir større rom for subjektive vurderinger av egnethet, sier Underdal.

Uheldig

Nestleder i Juridisk studentutvalg Hanne Lund-Isaksen synes det er svært uheldig hvis studenter fra Universitetet i Oslo kommer dårligere ut hos arbeidsgivere enn studenter fra Tromsø og Bergen.

– Dette er jo likevel bare et overgangsproblem siden også Tromsø og Bergen får bokstavkarakterer ved kvalitetsreformen. Det er imidlertid ikke bra hvis trynefaktoren og et kjent navn får for mye å si ved ansettelser. Men en grovdelt skala som bokstavkarakterene vil kanskje føre til at flere enn tidligere får muligheten til å komme på intervju, sier Lund-Isaken.