Studenter rammes av rettighetsbrudd

Norske studenter er blant dem som jobber mest ved siden av studiene, viser en undersøkelse gjort av Eurostudent i 2019. Flere unge arbeidstakere vet ikke hvilke rettigheter de har og er sårbare for å bli utnyttet av arbeidsgiver.

Jørgen Breievne er en av dem som har opplevd å føle seg forbigått av sjefene sine. Da han jobbet som bakerassistent opplevde han dårlig kommunikasjon med ledelsen, feil i kontrakten og underbemanning. – Man merket at sjefene hadde tydelige økonomiske motiv, og dreit litt i dem som faktisk hjalp til med å nå dem, forteller Breievne.

Overtidsbetalingen de hadde rett på gjennom kontrakten samsvarte ifølge Breievne ikke med Arbeidsmiljøloven. Selv opplevde han i hektiske perioder å jobbe mellom 40 og 50 timer overtid i måneden, som han forklarer med at de ofte var underbemannede på jobb.

– Vi hadde et behov som måtte dekkes, men sjefene ville ikke dekke det.

Videre hevder han at han hadde en kollega som fikk feil overtidsbetaling i nesten et helt år. Den siste perioden han jobbet for firmaet, opplevde de ansatte at de ikke fikk vaktene de hadde krav på ifølge kontrakten, fordi ledelsen ikke hadde informert om en systemendring.

– Hva gjorde du da du skjønte at alt ikke var som det skulle?

– Jeg tok det opp med min stillingsansvarlig, som igjen tok det opp med sine sjefer, men jeg måtte ta det opp to-tre ganger. Det endte med at vi løste det internt mellom ansatte. Selvfølgelig hadde vi våre rettigheter, og de skulle vernet oss, når de brytes er det jo kjipt.

– Hvorfor sluttet du?

– Jeg var drittlei.

Unge, kjenn deres rettigheter!

– Vi tror at yngre arbeidstakere rett og slett ikke kjenner sine rettigheter eller rettsstilling, forteller saksbehandler i Jussbuss Monica Angell over telefon til Universitas. Jussbuss er organisasjon drevet av jusstudenter som tilbyr gratis rettshjelp i enkeltsaker.

Studenter er ikke blant deres største klientgrupper, iallefall innenfor arbeidsrett. Angell og Jussbuss har teorier om at det er fordi unge arbeidstakere ikke vet eller ikke tør å påberope seg det de har krav på.

– Det kan være at arbeidsgivere faktisk er flinkere til å overholde reglene ovenfor unge arbeidstakere, men det er lite sannsynlig, sier Angell.

Mange unge vet ikke hva de har krav på i arbeidslivet. Angell tror det skyldes et utilgjengelig regelverk, at få unge er fagorganiserte og har sine første møter med livet som arbeidstaker. Hun tror unge ikke vet hva de skal se etter.

Gjennomgående problematikker

Unge arbeidstakere kommer til Jussbuss med veldig varierende problemstillinger, ifølge Angell. Likevel er det flere som går igjen. Særlig med tanke på sommerjobber er det mange som opplever at jobben ikke samsvarer med stillingsbeskrivelsen, eller at de jobber mer eller mindre enn det stillingsprosenten tilsier.

– Er du ansatt i en 30 prosent-stilling, har du krav på å jobbe 30 prosent, forteller hun.

Angell viser til at det er flere som opplever å bli sendt hjem fra jobb hvis det er for lite å gjøre, uten å få betalt for den tiden de egentlig skulle jobbet.

– Selv om arbeidsgiver ikke har nok arbeid, har du likevel krav på lønn for den tiden du skulle jobbet. Arbeidsgiver har plikt til å betale lønn for den tiden du stiller din arbeidskraft til disposisjon. Angell vektlegger også viktigheten av en skriftlig kontrakt, så man har noe å vise til dersom det oppstår tvister. Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, men å ha bevis på papir (eller i skyen) gjør konflikter lettere å løse. Skriftlig kontrakt har man krav på.

For unge som skal inngå nye kontrakter, eller kanskje ha sin første jobb, har Angell et par punkter hun anbefaler å være obs på.

– Sett deg inn i arbeidskontrakten din, ikke signér noe du er uenig i. Vurder fagorganisasjoner, mange har særlige medlemsfordeler for studenter.

Hun understreker også at god dialog med arbeidsgiver får deg langt på vei.

Du kan kontakte arbeidstilsynet for å høre mer om dine rettigheter og plikter, men de kan ikke sette seg inn i enkeltsaker.