Frykt ikke: Runa Kristine Fiske LOs studentrådgiver, tror mange arbeidsplasser kommer til å integrere KI i fremtiden.
Frykt ikke: Runa Kristine Fiske LOs studentrådgiver, tror mange arbeidsplasser kommer til å integrere KI i fremtiden.

LO-studentene om KI:

– Vi kan ikke frykte teknologi

I Sør-Korea truer KI millioner av jobber, ifølge en studie fra landets sentralbank. Også i Norge blir den nye intelligensen tatt i bruk både i studier og i arbeidslivet. LO og NHO ser imidlertid positivt på studentenes fremtidsutsikter.

Publisert Sist oppdatert

– Norge er et stort land hvor mennesker bor spredt. Det utvikles i dag roboter som kan fungere som hjemmesykepleier, sier Damian Huizenga.

Huizenga, sykepleierstudent ved Oslomet, mener dette er skummelt fordi det tar bort mye av det viktige menneskelige aspektet ved jobben. 

Tidsskriftet Sykepleien meldte nylig om positive opplevelser ved bruk av robotkatter på en demensavdeling i Sandefjord.

Også Henriette Nast, som studerer til å bli lærer, er bekymret for fremtiden. Hun tror KI vil gjøre det vanskeligere å vite om det arbeidet elevene leverer er gjort selv eller gjort av KI. 

Samtidig tror hun at læreryrket vil bli de første som rammes av kunstig intelligens: 

– Barn og ungdom trenger det menneskelige aspektet, det vil de alltid trenge, understreker Nast.

Holder seg unna: KI er tatt i bruk av mange studenter. Damien og Henriette prøver imidlertid å holde seg unna.
Holder seg unna: KI er tatt i bruk av mange studenter. Damien og Henriette prøver imidlertid å holde seg unna.

– Bruker dere KI i studiene?

– Nei, vi holder oss unna det, sier Huizenga. 

Han forteller videre at han mener KI mangler kreativitet og nytenkning, og understreker at dersom alle studenter skulle brukt KI i arbeidet, ville innovasjon og nye idéer forfalt. 

Universitetene prioriterer KI

Imidlertid jobber universitetene systematisk med KI og beskriver dette som en prioritet i tiden som kommer. 

– Lanseringen av GPT UiO har vært en viktig grunnmur for å kunne bruke KI på en forsvarlig måte, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo. 

Han forteller også at det er etablert et eget nettverk hvor pedagogisk og teknologisk ekspertise sammen legger til rette for læring på tvers av UiO, gjennom informasjonssider, seminarer og andre tiltak. 

Han opplever at KI også er noe studentene er opptatt av, både når det gjelder hvordan de kan bruke teknologien som en del av egen læring, og hva slags konsekvenser den har for det arbeidsliv de skal ut i. 

Føler avmakt

Tilla Eklund, sosiologistudent ved UiO, forteller at hun føler avmakt i møte med KI. Hun klarer ikke helt å ta stilling til konsekvensene det vil ha for fremtiden.

Sosiologistudenten tror likevel ikke at KI kommer til å erstatte hennes fremtidige jobb. 

– Vi er avhengig av menneskelige refleksjoner og fortolkninger, jeg tror ikke KI kan erstatte de viktige synspunktene mennesket har. 

Samtidig mener hun det kan være et viktig verktøy både i jobb og studier: 

– Jeg bruker det blant annet til å oversette akademiske tekster og dersom jeg er usikker på om jeg har forstått noe riktig, sier Eklund. 

Dersom alle studenter skulle brukt KI i arbeidet, ville innovasjon og nye idéer forfalt.

Damien Huizenga, sykepleiestudent ved UiO

På spørsmål om hun føler universitetet legger rette til bruk for KI, er svaret nei: 

– Jeg opplever en stor skepsis til KI på SV (samfunnsvitenskapelig fakuletet, journ.anm.). Det eneste vi har å forholde oss til er retningslinjene for korrekt bruk, sier Eklund. Hun opplever ikke at universitetet legger til rette for kreativ bruk av KI. 

Samtidig som hun opplever KI som et stort og skummelt begrep, trekker hun også teorien for å spå fremtiden: 

– Vi leste en artikkel tidlig på studiet, som sa at den teknologiske utviklingen har skapt flere arbeidsplasser enn den har tatt, vi får håpe det fortsetter sånn, avlutter Eklund.

Ønsker bred kompetanse 

Også Oslomet jobber systematisk med bruk av KI, forteller prorektor, Silje Fekjær.

– Nysgjerrighet på ny teknologi, samt kompetanser som kritisk tenkning og problemløsning, blir stadig viktigere i arbeidslivet, og har en naturlig plass på utdanningene på Oslomet, sier Fekjær.

Hun forteller at Oslomet ønsker at studentene skal være forberedt og ha kompetanse i møte med et arbeidsliv som stadig utvikler seg. 

Hun legger imidlertid til at de ikke har noe samarbeid med arbeidslivsorganisasjonene om dette temaet.

Fekjær tror KI vil føre til endringer i arbeidslivet, men understreker at dette ikke trenger å bety at fremtidige jobbmuligheter forsvinner.

– Vi mener at det heller skaper nye muligheter, det er derfor viktig å ha kompetanser som å være kreative, kritiske samt se muligheter, sier Fekjær. 

Utdannings- og internasjonalisering ansvarlig i studentparlamentet ved OsloMet, Lisbeth Mangen, sitter i KI-utvalget som er satt sammen på Oslomet. Hun opplever at universitetet legger til rette for bruk og utvikling av KI. 

– Oslomet har ekstrem høy kompetanse på utvikling og bruk av KI. Alle signaler fra ledelse sier at dette er teknologier som er spennende, men som må møtes med en sunn skepsis, forteller Mangen. 

Jeg opplever at det er en konsensus at alle studentene synes det er spennende, men at mange opplever det som tabu

Lisbeth Mangen, Utdannings- og internasjonalisering ansvarlig i studentparlamentet ved Oslomet

Hun mener det er viktig å være bevisst på grensene for bruk, men også potensialet. 

– Hvordan opplever du at studentene stiller seg til KI?

 – Jeg opplever at det er en konsensus at alle studentene synes det er spennende, men at mange opplever det som tabu, sier Mangen. 

Hun forklarer at mange er usikre på hvor grensen går mellom bruk av KI som idékilde, og bruk av KI som plagiat og fusk. 

Når det gjelder usikkerhet og stress rundt fremtidig jobbsikkerhet opplever hun imidlertid ikke fortvilelse hos studentene: 

– De fleste sektorene vi utdanner er av de mest restriktive til bruk av KI. Helsesektoren kan ikke belage seg på kun teknologi, de må være varsomme med implementering fordi det dreier seg om liv og helse, sier Mangen. Videre legger hun til at det heller ikke virker som at det er et ønske om mer digitalisering i skolen, som angår lærerstudentene.

Hun tror det er viktigere å lære seg hvordan man skal bruke verktøyene riktig og tenke nytt for å beholde læringsutbyttet, og understreker at det er viktig å gi studentene god innføring i etisk bruk. 

Jobbes med i alle sektorer

Også arbeidslivsorganisasjonene jobber med ansvarlig og god bruk av KI. Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO, forteller at de samarbeider med regjeringen, partene i arbeidslivet, bedriftene, samt kunnskapsaktører, deriblant Utdannings- og høyskolesektoren for å sikre god bruk av KI. 

– KI er en stor prioritet, både muligheter og faremomenter, forteller Borsch. Hun legger til at NHO inviterer til et digitalt kraftløft og toppledermøte om tematikken KI i løpet av våren 2024.

Samarbeider med utdanningssektoren: Arbeidslivsorganisasjonene samarbeider med utdanningssektoren for å sikre kunnskap om, og riktig bruk av KI.
Samarbeider med utdanningssektoren: Arbeidslivsorganisasjonene samarbeider med utdanningssektoren for å sikre kunnskap om, og riktig bruk av KI.

På spørsmål om hun opplever at KI truer mange arbeidsplasser svarer hun: Nei, tvert imot. 

– Norge har et stort underskudd på arbeidskraft i nær alle bransjer, understreker Borsch.

Også hos LO-studentene har KI høy prioritet. Runa Kristine Fiske, LOs studentrådgiver forteller at de samarbeider med arbeidsgivere og utdanningsinstitusjonene for å ta i bruk KI på en hensiktsmessig måte. Hun tror mange arbeidsplasser kommer til å innføre KI i tiden som kommer. 

– LOs viktigste ansvar er å passe på at norske arbeidstakere har innflytelse over sin egen jobbhverdag. KI kan forenkle og forbedre jobbhverdagen til arbeidstakere, og kommer til å endre rammebetingelsene for folk som går på jobb.

– Opplever dere at KI truer mange arbeidsplasser?

– Vi kan ikke frykte teknologi, vi er mer bekymret for å havne bakpå med gammel teknologi, sier Fiske.

Videre forteller Fiske at det viktig at utviklingen kommer fellesskapet til gode og at få stikker av med gevinsten.

Har KI svaret selv?

Også sjefen selv, ChatGPT, har en mening om hvordan KI kommer til å påvirke jobbsikkerheten i fremtiden: 

– Ja, kunstig intelligens har potensial til å automatisere visse jobber, men samtidig kan det også skape nye jobbmuligheter og endre naturen av eksisterende jobber, sier den (?), og utdyper:

– Effekten av kunstig intelligens på jobbsikkerhet vil variere fra sektor, region og implementeringskontekst. Tilpasning av utdanningssystemer og utvikling av nye ferdigheter kan være nødvendig for å møte endringene i arbeidsmarkedet, sier ChatGPT.

Powered by Labrador CMS