Ønsker seg lavere temperaturer i avkoloniseringsdebatten

Avkolonisering av akademia har vært en het potet i norsk debatt det siste året. Mange tenkere som kan leses på pensum hadde tankegods som i dag regnes som utdaterte. 

De fleste studieretninger baseres på et eurosentrisk og vestlig perspektiv. Noen mener at akademia på denne måten opprettholder maktstrukturer formet under kolonitiden, andre mener at avkoloniseringsdebatten har gått for langt, har sporet av, eller bare er tull i utgangspunktet.

– Kanskje kommer det til denne opphetede debatten, fordi saken overdrives, sier Abdulrazak Gurnah til Universitas.

I 2021 vant Gurnah Nobelprisen i litteratur, av komiteen begrunnet med «sin kompromissløse og barmhjertige gjennomtrengning av kolonialismens følger og flyktningers skjebne i gapet mellom kulturer og kontinenter». 

Opprinnelig er han fra Zanzibar, men ble tvunget til å reise etter revolusjonen. Siden har han bodd i England, hvor han i mange år har jobbet som professor i litteratur. Som anerkjent forfatter og postkolonial teoretiker mener han at debatten om avkoloniseringen av akademia iblant kan få for steile fronter, at mye allerede har endret seg, og at han på ingen måte sitter på fasiten.

Pensum er i konstant endring

– Til en viss grad er denne ideen om avkolonisering av pensum problematisk. Men det avhenger selvfølgelig av situasjonen. Vi er i en tid der vi er nødt til å stille andre spørsmål og diskutere ting på nye måter. Det er helt rimelig å kreve endring, men å tolke det som at hele pensum er råttent, og på ett eller annet vis må endevendes, er ikke realistisk, forteller Gurnah.

Akademia er i en konstant endring, mener han. Noe nytt kommer inn i pensum, andre ting faller ut. Selv om noe er skrevet i en tid der andre holdninger og narrativer gjaldt, betyr ikke det at det må forkastes. 

– Meg bekjent er mange institusjoner, i hvert fall i England, mottakelige for endring. Å gå i dialog er beste mulighet. Kanskje det er mulig å si til hverandre, «nå tror jeg kanskje dette blir overdrevent», for så å møtes nærmere midten. Men hva vet vel jeg, kanskje er det med harde krav at endring skjer.

«Big shots» ut av pensum

– Hvordan har akademia endret seg siden du begynte å studere?

– Jeg tror det har skjedd en endring i hvordan vi snakker om og leser tekst. Tilnærmingen er annerledes og perspektivet er større. Da jeg begynte å studere, leste vi «big shots», altså kanoniserte, britiske forfattere. Disse er fremdeles viktige i dag, men «mindre» forfattere har fått større plass i pensum.

Med «mindre forfattere», mener ikke Gurnah at de er mindre viktige. Det er tankegangen rundt kanonisering som har gjort at de først i senere tid er blitt tatt ordentlig inn i varmen. Tidligere var det i all hovedsak mannlige forfattere av europeisk opprinnelse som ble kanonisert.

– De «mindre forfatterne» betyr som regel kvinnelige forfattere eller forfattere fra andre steder i Europa, forklarer Gurnah.

Videre peker Gurnah på at studentmassen er annerledes i dag enn tidligere. Flere har mulighet til å ta høyere utdanning. Det gir både ny innsikt og endringer i hvilke temaer som tas opp i debatten rundt akademia.

– Studenter kommer også fra helt andre bakgrunner nå, de har med seg ulike erfaringer og andre kriterier for å avgjøre hva som er viktig. I bunn og grunn er det frigjørende.

– Bedre å vite, enn å ikke vite

Hvordan står det så til med litteraturen, ifølge Gurnah?

– Hvordan kan vi lese verker skrevet av kolonialister i dag?

– Det er bedre å vite enn å ikke vite, tenker jeg, sier Gurnah.

Ifølge ham er det å lese verk skrevet fra kolonimaktens perspektiv viktig. De viser hvordan mange mennesker tenkte på den tiden.

– Intensjonen deres var ikke å lyve eller svartmale. Måten tekstene er formulert på, var faktisk slik man så ting. Det som er viktig å forstå, er at diskursen som skapes i mange av verkene, skrevet av dem med makten, konstruerer og underbygger koloniherrenes overlegenhet. Den andre part i verket beskrives som mindreverdig og blir på den måten underdanig. På denne måten rettferdiggjør og legitimerer de maktrelasjonene, forklarer han.

– Man må lese dem og forstå at dette ikke er en nøytral beskrivelse av den koloniale situasjonen, dette er ikke skrevet i et vakuum. Les det og vær bevisst. Dersom man ikke kaster lys over hvordan dette narrativet er konstruert, fortsetter narrativet uten motstand.