Hva nå?

Den målretta

Hvem: Kristoffer Gørnbeck (26)

Hva: Organisasjonspsykologi, HR og ledelse ved BI

Kristoffer Gørnbeck (26) skal nå ut i jobb ett år for erfaringens skyld, før han går videre til master.

– Jeg begynte egentlig på økonomi og administrasjon i Bergen. Så fikk jeg vite fra en kompis at BI hadde et kjekt HR-studie.

– Jeg liker godt å studere her. På BI har de jobbet ganske hardt med å spisse inn områder slik at du kan dra inn informasjon fra arbeidslivet senere.

– Noe du angrer på?

– Litt vanskelig siden jeg er fra korona-kullet. Jeg skulle gjerne gjøre hele koronatiden annerledes, hvis det var mulig.

– Hva tenker du om fordommene mot BI?

– Jeg tror det henger igjen fra tidligere. Man tror at folk som går på BI er rike. Du kan bruke joggebukse her. Det stammer fra tidligere fordommer. Det er helt likt som andre steder.

– Det er jo ganske strigla her?

– Ja, det er kanskje det.

– Har du hørt om grind mindset?

– Ja, men jeg har aldri følt veldig på det. Jeg har møtt opp mange ganger med joggebukse og vært ekstremt sliten.

– Hva er ditt råd til nye studenter?

– Finn noe spesielt innenfor ditt studium som du kan engasjere deg for. Mange studier er veldig brede, så det er lurt å snevre inn litt.

Mastersyken

Hvem: Sunniva Jægtvik (22)

Hva: Bachelor i internasjonale studier ved UiO

Hvorfor den gjengse personen i gata velger å studere resulterer ofte i et mangefasettert svar. For Jægtvik derimot: – Jeg er en skikkelig nerd.

– Hva har du lært etter tre år?

– At ting ofte er mer nyansert enn man først antar. Jeg har også blitt tryggere. Jeg tok jo 40-gruppe i historie med tre andre, så det er noe med det å ikke følge strømmen.

– Hva ønsker du å gjøre videre?

– Jeg skal gå videre på en master i Modern International and Transnational History.

– Målet i livet da?

– Jeg har tenkt mye på å bli forsker.

– Nerd ja. Har du pådratt deg noen uvaner?

– Typen min sier jeg ofte siterer veldig spesifikke fenomener som ikke er en del av allmennkunnskapen. Blindern er jo et ekkokammer, så jeg må bli bedre på å få meg ut.

– Men skulle ikke du bli forsker?

– Ja, så jeg er fucked.

– Hva er ditt råd til nye studenter?

– Finn folk du kan studere med, det hjelper masse.

Den engasjerte

Hvem: Johan Emil Linnestad Larsson (24)

Hva: Mastergrad i kjernefysikk ved UiO

Johan Emil Linnestad Larsson (24) sitter med en rykende fersk mastergrad rett fra printeren. Nå tar han fatt på en doktorgrad i Berlin.

– Det er ganske tøft å begynne på master. Det er et stort hopp fra bachelor til master.

– Er det mange som faller fra?

– Jeg tror de fleste faller fra på bachelor, men ikke så mange faller fra på master.

– Og så må man ha deltidsjobb, og det stjeler jo av tiden.

– Jeg skal være i akademia i minst tre år. Det er spennende, men du har jo postdoc-fella.

Larsson sikter til fenomenet hvor folk blir låst til post-doc-grader og ikke kommer seg videre. – Heldigvis er det lett å få seg jobb.

– Er det noen personlige egenskaper du har tilegnet deg i studietiden?

– Ja, jeg har blitt tryggere på meg selv. Hvis jeg tenker langt tilbake så var jeg en veldig usikker person da jeg startet for fem år siden.

– Hva er ditt råd til nye studenter?

– Ikke vær redd for å fordype deg skikkelig i det du studerer.

Den evige blindernstudent

Hvem: Emma Krane Mathisen (24)

Hva: Master i engelsk språk og lingvistikk ved UiO

Kunne Emma Krane Mathisen (24) valgt, ville hun blitt på UiO livet ut. Hvordan kom hun hit?

– Jeg hadde engelskfag det første året, og det syntes jeg var mye morsommere. Grammatikk og fonetikk var kjempegøy, så fant jeg ut av at jeg ville holde på med det.

– Hva nå?

– Jeg er deltidsansatt på et prosjekt ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, så jeg skal fortsette med det 60 prosent. Hvis jeg ikke får svar på noe av det andre jeg har søkt, da.

– Hva ville du egentlig ha gjort?

– Jeg håper jo jeg får en doktorgradsstilling etterhvert, gjerne på Blindern.

– Hva slags personlige egenskaper har du tilegnet deg i løpet av studietiden?

– Stort spørsmål. Det føles som om det ikke kommer til å gå, men det kommer til å gå. Og det er ikke de tingene du bekymrer deg for som kommer til å gå dårlig.

– Men det er de tingene som du glemmer å bekymre deg for, som plutselig slår deg i fleisen. Sånn som teknikk, det bør du bekymre deg over. Og hvor tidlig du må begynne å skrive.

– Angrer du på noe?

– Ikke så mye egentlig. Det er tilfeldigheter som har gjort at det gikk bra.

– Hva er ditt råd til nye studenter?

– Ta de mulighetene du får, og bruk dem godt.

Rett ut i jobb

Hvem: Emilie Storm Stiland (27)

Hva: Bachelor i ortopediingeniør ved Oslomet

Studietiden har lært Stiland å ta saken i egne hender når man ønsker noe gjort. Men hva er ortopediingeniør, spør du?

– Vi designer proteser.

– Noen ville vel si det er et litt sært yrke?

– Ja, og det er det.

– Hvorfor endte du her?

– Jeg studerte fysioterapi. Så traff jeg tilfeldigvis en som gikk ortopediingeniør. Det hørtes veldig interessant ut, å jobbe med proteser liksom.

Planen videre er rett ut i jobb. De aller fleste blir ringt opp etter endt studietid og tilbudt jobb, kan Stiland fortelle.

– Hva slags personlige egenskaper har du tilegnet deg?

– Et problem på vårt studium er at vi ikke har vært så fornøyd med hvordan studiet har vært satt opp. Vi er blitt flinke på å ta saken i egne hender og å komme med alternative planer.

– Noe du angrer på?

– Ikke på hva jeg studerte, men hvor jeg studerte. At jeg ikke studerte et sted hvor universitetet genuint interesserte seg for å utvikle faget videre.

– Hva er ditt råd til nye studenter?

– Jeg tror det er kjempelurt å finne sin nisje, det gjør veien lettere.