Boikotter: Hans Jacob Huun Thomsen (21) skal ikke være tilskuer under årets VM.
Boikotter: Hans Jacob Huun Thomsen (21) skal ikke være tilskuer under årets VM.

Fotball-VM i Qatar:

Markus (23) ser på med dårlig samvittighet

Hans Jacob (21) boikotter fotball-VM med tungt hjerte. Markus (23) ser på med dårlig samvittighet. Formålsløst å boikotte for forandring, mener idrettssosiolog.

Publisert Sist oppdatert

– Burde jeg boikotte? Ja. Kommer jeg til å gjøre det? Nei. Så jeg ser VM med dårlig samvittighet i år, sier Markus Mistereggen (23).

Universitas møter ham hjemme i studentboligen bare minutter før åpningsseremonien til VM i Qatar starter.

– Jeg må være helt dønn ærlig. Det er ekstremt egoistisk av meg å se på VM i år. Jeg synes det er veldig gøy å se på fotball.

Mistereggen studerer bachelor i fysisk aktivitet og ernæring ved Høyskolen Kristiania. For ham er sport det viktigste i livet.

– Fotball er på en måte den største lidenskapen jeg har. VM er den største konkurransen i den største idretten i verden. Det er et stort høydepunkt for enhver fotballsupporter, og skjer bare hvert fjerde år.

Bak ham lyser TV-skjermen opp av fyrverkeri fra fotballbanen i Doha. Han snur seg ikke for å sjekke hva som skjer. Åpningskampen mellom Qatar og Ecuador synes han ikke er særlig spennende. Men det er tross alt åpningskamp.

For psykens skyld

– Listen er lang over grunner til hvorfor man bør boikotte, innrømmer Mistereggen.

I 2010 fikk Qatar tildelt fotball-VM. På det tidspunktet hadde de ikke infrastruktur, fotballstadioner eller arbeidskraft til å arrangere noe så stort. At VM i dag er mulig, skyldes i stor grad migrantarbeidere.

I nyere tid har Amnesty avdekket en rekke brudd på menneskerettighetene deres - og flere tusen arbeidere har omkommet. Et diskutabelt syn på kvinner, homofili og pressefrihet er også grunner til at noen velger å boikotte.

– Jeg har spesielt stor respekt for dem som er ihuga fotballsupportere, og som boikotter likevel. Det er et modig, sterkt og bra valg.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Viktig</span>: Markus Mistereggen (23) mener fotball er viktig for den mentale helsen.
Viktig: Markus Mistereggen (23) mener fotball er viktig for den mentale helsen.

Til spørsmål om han har vurdert å boikotte, svarer han raskt ja.

– Jeg tenkte selvfølgelig på det. Fotball er veldig personlig for meg, og jeg tror ikke det hadde utgjort en forskjell om jeg boikottet. Da er det viktigere for meg å opprettholde mitt eget mot gjennom den mørke vinteren, i en tid hvor psyken allerede er litt skjør.

– Mange velger å boikotte for å senke seertallene.Tror du ikke det har en effekt?

– Jeg tror det ville hatt en effekt hvis du fikk seertallene betydelig ned. Problemet er jo at de eneste landene som har innbyggere som vurderer boikott, er vestlige land hvor seerne utgjør en liten andel av totalen.

Selv om hver eneste fotballsupporter i hele Norge hadde boikottet VM, tror ikke Mistereggen at det hadde senket seertallene nok til å ha en effekt. Likevel oppfordrer han andre medstudenter til å ta et aktivt valg før de eventuelt ser på fotballkampene.

– Se noen reportasjer. Les deg opp. Ta et aktivt valg. Ikke bare se på fordi du pleide å se på som vanlig, avslutter han før Universitas må pakke sakene og la ham nyte kampen i fred.

Boikott er overvurdert

Arve Hjelseth er idrettssosiolog ved NTNU i Trondheim. Han har sett på fotball-VM siden 1974, og har boikottet FIFA i mange år. Likevel mener han at det er formålsløst å boikotte VM i år.

– Sponsorene forlanger at FIFA skal få frem gode historier fra VM for at de ikke skal drukne i negative nyheter knyttet til boikott og menneskerettighetsbrudd. Så det har nok en viss effekt, men sånn generelt er det litt overvurdert.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Færre tilskuere</span>: 235.000 så åpningskampen i årets fotball-VM. I 2018 var tallet over dobbelt så stort.
Færre tilskuere: 235.000 så åpningskampen i årets fotball-VM. I 2018 var tallet over dobbelt så stort.

Hjelseth tror ikke det vil nytte at enkeltpersoner lar være å se på fotballkamper.

For at det skal ha merkbar effekt, mener han at oppslutningen må være ganske stor. Han erfarer at stemningen for boikott er større i Skandinavia og deler av Vest-Europa, enn i resten av verden. Og det tror han ikke at FIFA og Qatar trenger å bry seg om.

– Jeg har stor sympati med dem som boikotter. Men å boikotte fordi man tenker det vil skape forandring i Qatar, tror jeg er ganske formålsløst.

På spørsmål om det finnes andre former for aktivisme som fungerer bedre, svarer Hjelseth at man kan boikotte sponsorene. Blant de største sponsorene er Visa, Hyundai, McDonalds og Coca Cola.

Han trekker også frem at det kan hjelpe å være en aktiv bidragsyter og synliggjøre det som er problematisk.

– Vil du heller oppfordre folk til å boikotte McDonalds og Coca Cola enn kampene?

– He-he. Det er mange grunner til å oppfordre folk til å droppe McDonalds og Coca Cola. Men ja, jeg tror egentlig det er like aktuelt og fornuftig.

Styrke i antall

En som derimot tror på effekten av å boikotte, er Hans Jacob Huun Thomsen (21). Han er 1. nesteleder i Unge Venstre, men uttaler seg her som privatperson.

– Det er med tungt hjerte at jeg boikotter fotball-VM i år.

Thomsen studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har spilt fotball hele livet. Valget om å boikotte var ikke lett.

– Jeg gledet meg til fotballfest. Men jeg klarer ikke å rettferdiggjøre at jeg skal se på et mesterskap som er muliggjort av omfattende korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.

Målet hans er å legge press på FIFA, Qatar, NRK og TV 2 ved å bruke forbrukermakten. Han vil sende et signal om at folk ikke vil se på mesterskap i regi av land hvor det skjer menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.

– Jeg tror det kan ha en effekt på deres beslutning om å vise sånne mesterskap.

Hvor stor effekt det vil ha å boikotte, er Thomsen usikker på. Men han vil oppfordre alle til å gjøre det.

– Store endringer starter ofte i det små. Og det er styrke i antall.

Thomsen mener at Qatar bare er ett av flere eksempler på autoritære regimer som prøver å renvaske seg selv gjennom å arrangere store mesterskap, eller kjøpe seg inn i store internasjonale klubber som Manchester City og Newcastle.

– Dermed tror jeg at det hjelper at Vesten boikotter, selv om det kanskje ikke er mange andre som gjør det.

Han erkjenner likevel at det kan være vanskelig for mange. Spesielt på grunn av sosialt press.

– Man føler seg forpliktet til å se på. Hvis ikke klarer man kanskje ikke å henge med i samtalene i vennegjengen eller på jobb. Da føles det som at man ikke har noe annet valg.

Hva kan man gjøre?

– Vi oppfordrer aldri til å boikotte eller ikke boikotte. Det er et valg hver enkelt person må ta selv, sier Kajin Alipoor, kommunikasjonsrådgiver i Amnesty Norge.

Målet deres er å få FIFA og Qatar til å opprette et kompensasjonsfond, slik at migrantarbeiderne og familiene til de omkomne kan få betalt for jobben de har gjort og uretten de har opplevd.

Alipoor oppfordrer alle som vil hjelpe til å snakke om uretten som har skjedd, spre saken i sosiale medier og delta i debatter.

– Hvordan hjelper det migrantarbeiderne at folk bare snakker om det?

– Helheten i at vi samler signaturer, har dialog med FIFA og Norges Fotballforbund, og at supporterne legger press på arrangørene på for eksempel sosiale medier, vil gi den ønskede effekten vi vil ha.

Powered by Labrador CMS