Pilot inntar rådhuset: Tamina Sheriffdeen Rauf (25) er dialogpilot og nyvalgt bystyremedlem (Ap).

Fra kansellering til dialog

Er det en fugl, er det et fly? Nei, det er Dialogpilotene, og de har kommet for å få samfunnsdebatten over på rett kurs.

Publisert

Det er mye som kan stikke kjepper i hjulene for et godt debattklima, både i offentligheten og på hjemmebane. Det vil Dialogpilotene gjøre noe med.

For å få dialogpilot-tittelen, må man gå dialogpilot-studiet. Det er et samlingsbasert studium på 20 studiepoeng som går over to semestre. Studiet er en del av et større Dialogpilot-prosjekt som eies av ulike tros- og livssynssamfunn, og det tilbys i samarbeid på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

For å få folk ut av skyttergravene, enten det dreier seg om Andrew Tate eller woke, vil Eliana Hercz, leder av Dialogpilotene, forebygge og motarbeide den økende polariseringen i samfunnet.

– Det er veldig mange temaer unge blir eksponert for gjennom sosiale medier, sier hun, og peker på debattene rundt Andrew Tate, woke og kanselleringskultur. I tillegg viser hun til håndhilsedebatten som gikk i sommer.

– Dette snakker vi om rundt middagsbordet og med venner, men det er ikke gitt at de samtalene alltid går så bra eller at vi takler ubehaget som kan oppstå når vi er uenige, fortsetter Hercz.

Steile fronter

Uprøvde vinger: Emilie Åberg (21) er blivende dialogpilot og håper å lære seg nyttige verktøy på studiet.

Dialogpilotene har siden prosjektet startet i 2015, vært støttet av Oslo kommune og Kulturdepartementet eller Barne- og familiedepartementet. Siden da har hele 80 studenter fullført løpet ut. Programmet åpner dørene for unge mellom 19 og 30 år som ønsker å bli en del av løsningen. 

En av dem er Emilie Åberg (21), som ellers studerer tegnspråk. Ved siden av studiene jobber hun frivillig på Skeivt kunst- og kultursenter. Åberg forteller at hun fikk kjennskap til Dialogpilotene gjennom sitt engasjement i ungdomsbevegelsen Stopp hatprat, og at hun hittil har deltatt på én av 12 samlinger.

– Hva håper du å få ut av studiet?

– Jeg tror de fleste har vært i en samtale som man føler det ikke kom noe godt ut av. Særlig når det gjelder verdispørsmål kan det fort bli steile fronter, sier Åberg og fortsetter:

– Så jeg håper å både lære triks for meg selv, hvordan jeg kan komme mer opplyst ut av diskusjoner, men også hvordan man kan legge til rette for at andre kan ha gode samtaler.

Religiøst sammensatt

Sentralt for prosjektet er ideen om at folk skal inngå i dialog på tvers av tros- og livssynsbakgrunn. Det gjenspeiles i student-sammensetningen. 

– Vi ønsker at vår studentgruppe skal representere et så stort meningsmangfold som mulig, forteller Hercz. 

Derfor er Dialogpilotene ett av få studier som etterspør et reflektert forhold til egen tro eller eget livssyn i søknadsprosessen.

I år hadde Dialogpilotene 60 søkere på 20 plasser.

– Dette er ikke bare for studenter som vil skaffe seg lettjente studiepoeng?

– Nei, det vil jeg absolutt ikke si. Vi gir 20 studiepoeng til et deltidsstudium over ett år. Det er både kvelds- og helgesamlinger. Det er også mye pensum med både arbeidskrav, praktisk og teoretisk eksamen. I motsetning til andre deltidsstudier jeg kjenner til så vil jeg si at dette er ganske omfattende.

Jeg tror de fleste har vært i en samtale som man føler det ikke kom noe godt ut av

Emilie Åberg, blivende dialogpilot

Åberg sier at kullet hennes er en mangfoldig gjeng.

– Vi er en religiøst sammensatt gruppe, folk har veldig variert bakgrunn og mye forskjellig erfaring.

Svevende konsept

Hittil har det blitt utdannet fem kull med dialogpiloter, klare til å navigere gjennom turbulente samfunnsdebatter. Tamina Sheriffdeen Rauf (25) er en av dem. I tillegg til å være nyvalgt bystyre- medlem for Arbeiderpartiet har hun en master i etologi – studiet av dyrs atferd. I 2021 ble hun også ferdig utdannet dialogpilot.

Rauf har selv erfaring med å bli utsatt for netthets og fordommer. Hun mener at det skadelige debattklimaet i sosiale medier er en av grunnene til at vi nå trenger Dialogpilotene mer enn noen gang. 

På 90 minutter ser jeg at elever endrer perspektivet sitt eller meningene sine helt

Tamina Sheriffdeen Rauf (25), dialogpilot

Rauf innrømmer likevel at hun var skeptisk til Dialogpilot-studiet i begynnelsen, både på grunn av det noe svevende navnet, men også fordi hun aldri helt har trodd på at dialog kan skape reell endring. Antakelsene hennes ble imidlertid fort tilbakevist.

– Det som er spesielt med dette studiet er at det er todelt. Du har både den teoretiske delen, med mye pensum, eksterne forelesere og så videre, men også en praktisk del som består i å reise rundt og holde dialogverksteder, forteller hun og legger til:

– Og der føler jeg at det man lærer, dette som jeg antok var stort og vagt, blir brukt i praksis.

Møter seg selv i døra

Rauf forteller at dialogverkstedene typisk foregår i ungdomsskoleklasser, og at temaene kan være alt fra ekstremisme til rasisme og ytringsfrihet, avhengig av skolens ønske. Dialogpilotens jobb er å tilrettelegge for en god dialog om temaet som diskuteres. Formålet er å bryte ned negative fordommer og skape holdningsendringer.

– Og det viser seg at det faktisk funker! På 90 minutter ser jeg at elever endrer perspektivet sitt eller meningene sine helt, forteller Rauf og utdyper:

– Det jeg opplever en del, særlig når det gjelder de yngre elevene, er at de ofte møter seg selv i døra. Og det er kanskje ubehagelig for dem, men det er veldig fint for oss ledere å se det, for det er det som funker mot fordommene.

Powered by Labrador CMS