Funksjonshemmede må fremdeles vente

1. januar trådte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Nå skal alle offentlige og private virksomheter, som er rettet mot allmennheten, fjerne fysiske barrierer for funksjonshemmede. Alle nybygg skal følge prinsippet for såkalt universell utforming, og alle eksisterende bygg skal utbedres.

Imidlertid vil den nye loven neppe få noen fortgang i utbedring av allerede eksisterende bygg ved Universitetet i Oslo (UiO), som har arbeidet med dette. For ett år siden tok Universitas opp problemet med teknisk direktør Frode Meinich, og han anslo da at det kunne ta opp til førti år før universell utforming er fullstendig på plass ved UiO. I dag er meldingen den samme.

– Det vil fremdeles ta mellom 30 og 40 år å tilrettelegge alle universitetets bygninger for funksjonshemmede med dagens investeringstakst, sier Meinich. Han sier at UiO siden 2005 har fulgt normen om universell utforming, men at oppgradering av gammel bygningsmasse tar tid.

– For at framdriften skal gå raskere, må UiO definitivt få økonomisk støtte fra departementet. Dette er ikke realistisk uten det, forklarer Meinich.

Ikke mer penger

Med den nye loven følger ikke penger til ombygginger og tilpasning av bygningsmassen. Ifølge informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet, Anne Sofie Holter, er det ikke satt av spesifikke penger til dette formålet i 2009-budsjettet.

– Institusjonene må selv prioritere universell utforming i sine egne budsjett, sier Holter.

Jomar Talsnes Heggdal, nestleder i Studentparlamentet, vil imidlertid fremme et resolusjonsforslag som sier at UiO må gjøre omfattende tiltak for funksjonshemmede: universell utforming av bygninger, tilgjengelige infotavler med blindeskrift og skarp kontrast for svaksynte. I tillegg krever resolusjonen mulighet for lydopptak under forelesning, og at alt pensum og forelesningsmateriale skal ha mulighet for oversettelse til blindeskrift.

– Man skal ikke holde folk unna fordi de er blinde eller døve. Dette handler om å huske å tilrettelegge, sier Talsnes Heggdal. Han ser for seg noe ganske annet enn Meinichs spådom om at loven vil bli oppfylt om 30-40 år, og mener på sin side at tilretteleggingen bør være på plass innen en rektorperiode.

– Jeg mener at absoluttfristen bør være år 2020. Samtidig blir jeg overrasket om de mindre tilretteleggingene, som pensum, ikke blir løst innen en rektorperiode.

Risikerer diskrimineringsklage

Seksjonsleder i Norges handikapforbund (NHF), Janne Skei, mener den nye loven er av stor betydning.

– Vi begynte arbeidet med dette allerede i 1996, og det er kjempeviktig at et forbud mot diskriminering av funksjonshemmede nå foreligger.

NHF arbeider nå aktivt for å kartlegge dagens forhold ved offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten, og klager er allerede levert til ombudet.

– Vi sender inn klager fortløpende og etter kapasitet. Foreløpig er enkelte butikker, rådhus og kinoer klaget inn. Et av hovedfokusene for 2009 vil være skoler, universiteter og høgskoler, så om forholdene ikke er gode nok, vil de kunne risikere klage for diskriminering, forklarer Skei.