– Et høyt og urovekkende tall

23 prosent av Norges befolkning mener det er behov for flere enn dagens syv universiteter. Det viser en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU). Tallene bekymrer leder i NSU, Per Anders Langerød.

– Dette er et høyt og urovekkende tall. At en såpass høy andel har et så aktivt standpunkt til dette overrasker meg, ettersom dette er en debatt som ikke er spesielt kjent for folk flest, sier han.

Langerød mener norsk forskning vil bli skadelidende dersom flere høgskoler får status som universiteter.

– Norge er et lite land og det er viktig at forskningsmiljøene er robuste. Med flere universiteter vil vi få en fragmentering av forskningsmiljøene og da taper vi internasjonalt, sier han.

Langerød er likevel glad for at så mange som seks av ti oppgir at de fornøyde med dagens antall universiteter. Undersøkelsen viser at det er de med høyest utdannelse som i minst grad ønsker flere universiteter. Videre er det de under 40 år som i størst grad mener det er behov for flere universiteter.

– Skeptisk til økning

I 2001 kom endringen i Universitets- og høgskoleloven som åpnet for at høgskoler kunne innvilges universitetsstatus dersom de hadde høyt nok faglig nivå og innfridde kvalifiseringskravene. Siden den gang har tre nye universiteter sett dagens lys, samtidig jobber flere høgskoler med kvalifiseringen. Det er imidlertid flere enn Langerød som misliker tendensen.

– Jeg er veldig skeptisk til en økning i antall universiteter, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud.

Han frykter det vil føre til at forskningsmidler kan bli spredd utover.

– Dette tror jeg vil svekke de tradisjonelle miljøene og dermed norsk forskning på lengre sikt, sier han.

Sårbare forskningsmiljøer

Leder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Jarle Aabakke er enig i at forskningsmiljøene må knyttes tettere sammen.

– Dette handler om å samordne ressurser. Slik moderne vitenskap drives i dag blir små miljøer veldig sårbare. Universitetene og høgskolene må styrkes gjennom nettverksbygging, og for oss er sammenslåing hensiktmessig.

For tiden jobber UiT og Høgskolen i Tromsø med en søknad til Kunnskapsdepartementet (KD) om en sammenslåing. Dersom den går igjennom vil UiT gå fra å ha 6500 studenter til 9500, og gå fra 1900 ansatte til 2200.

Aarbakke mener modellen med sammenslåing vil komme fagmiljøene til gode og sier at en sammenslåing av alle høgskolene på sikt en kan være en mulig løsning.

– Da vil vi kunne ha ett universitet med campuser der høgskolene ligger i dag, det vil si Bodø, Narvik, Tromsø, Harstad, Nesna, Alta og Kautokeino. Kanskje kan en slik modell være hensiktsmessig flere steder i Norge også, slik at vi kan få færre universiteter totalt i landet, sier han.

Aarbakke er overrasket over at kun seks prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir at de vil ha færre universiteter i Norge.

– Fordummende diskusjon

Ifølge Aabakke går mye av motivasjonen for å søke om universitetsstatus på status og regionalpolitiske motiver. Langerød er enig.

– Det har ikke vært en reell debatt om hvor vidt det er hensiktsmessig at høgskoler går over til å bli universiteter. Det handler i dag mer om at ulike landsdeler føler at de «fortjener» et skilt, sier han.

– Diskusjonen har vært fordummende og utviklet seg til å bli en regional kampanje, når det en trenger er et nasjonalt perspektiv.

Torunn Lauvdal, rektor ved det relativt nye Universitetet i Agder – tidligere Høgskolen i Agder, stiller seg uforstående til Langerøds uttalelser.

– Det er bare tull. Det er jo nettopp kvalitetskriteriene som skal oppfylles, ikke regionale hensyn. Selvsagt er det også stas for regionen å få et universitet, men det er ikke dette det handler om. Det handler om at ansatte har løftet seg etter håret og jobbet fram en kvalitetsmessig heving.

– Hva tenker du om at forskning kan svekkes som følge av flere små miljøer framfor noen store?

– Vi lever i 2007, det er mulig å kommunisere på tvers av institusjonene.

Vil ha universitetsstatus

Heller ikke rektor ved Høgskolen i Bodø (HiB), Pål Pedersen tror en økning i antall universiteter vil skade norsk forskning:

– Nei, tvert i mot. Volumet på forskningen vil øke og dermed bidra til å fremme målene om økt forskning. Universitetene vil utfylle hverandre snarere enn å utkonkurrere hverandre, sier han.

HiB har siden endringen i Universitets- og høgskoleloven jobbet for universitetsstatus.

– Vi søker om å bli universitet i 2008 og da får vi status som nettopp det vi har utviklet oss til å bli, nemlig en institusjon med forskning og forskningsaktivitet i sentrum, sier Pedersen.

Leder i Studentparlamentet (SP), Heine Skipenes, vil ikke si om SP støtter utviklingen med flere universiteter eller ikke, men mener de politiske målene er uklare.

– Jeg er skremt over mangelen på tanken bak dette. Kunnskapsdepartementet må komme med klarere føringer på hva det er de faktisk ønsker. Slik det er nå er det retningsløst.

Minister for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet, Tora Aasland kommer imidlertid ikke til å innføre verken tak eller frislipp med det første.

– Jeg vil ikke sette noen konkrete begrensninger på det. Det er krevende å bli universitet, og det bør det også være. Tittelen bør gi et signal om et nivå. Vi trenger gode løsninger på hvordan høgskolene skal fortsette sin profesjonsutdanning og ikke nødvendigvis strebe etter universitetsstatus.

– Ønsker du en spesialisering av de ulike læringsinstitusjonene? At spissede forskningsmiljøer skal gå foran breddeuniversitetet?

– Universitetene har en fri profil, og sånn må det være. De store universitetene skal ha en bredde. Samtidig kommer de små universitetene til, med klarere definerte kompetanseområder, sier ministeren.