
Nordisk litteratur skvises
Ibsen og Bjørnson nedprioriteres til fordel for «norsk som andrespråk» i den nye bachelorgraden i nordisk språk og litteratur.
Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO) har pusset opp emnetilbudet. Studieretningen i nordisk litteratur legges ned, til fordel for et nytt tilbud med den velklingende tittelen «Nordisk litteratur og språk og norsk som andrespråk».
I forslaget til emnesammensetningen er det lagt opp til 20 studiepoeng i litteratur, og 30 i språk i det obligatoriske førsteåret.
Flere litteraturprofessorer reagerer på den lave andelen litteratur, og det er opprettet en underskriftskampanje mot forslaget. Kritikerne mener programmet vil stå i fare for å miste litteraturinteresserte studenter til litteraturvitenskap i stedet.
Frykter færre studenter
Jorunn Hareide, professor i nordisk litteratur ved UiO, mener litteratur burde ha minst like mange studiepoeng som språk i den nye bachelorgraden.
– Studenter som er interessert i å studere litteratur vil nok ikke fristes av å måtte ta 30 studiepoeng i språk, sier Hareide.
Dette står i skarp kontrast til formålet med omleggingen.
– Instituttet ønsker en studieretning som flest mulig vil ta og gjennomføre. At studenter ikke fullfører utdannelsen har vært et stort problem de siste årene, og vi håper dette er en løsning som får flere studenter til å fullføre, sier instituttleder på Institutt for lingvistikk og nordiske studier (ILN) Beate Christensen.
HF avgjør
Stridens kjerne er de ti obligatoriske studiepoengene i «norsk som andrespråk», som er nødvendige for at den nye bacheloren skal kvalifisere for master i akkurat dette.
– For å gå videre på master innenfor norsk som andrespråk må man ha 40 studiepoeng, sier Anne Golden, professor i norsk som andrespråk.
Dette vil bli umulig dersom ikke ti av disse studiepoengene blir en del av det obligatoriske førsteåret.
Golden er imidlertid uenig i at med kritikerne i at «norsk som andrespråk» skal betraktes som et språkfag.
– Norsk som andrespråk handler mer om hvordan man lærer et nytt språk, det er både språksosiologi og psykologi, sier hun.
Endringen ble vedtatt 21. september i instituttstyret. Nå er det opp til Det humanistiske fakultets styre hva som blir den endelige avgjørelsen.