Kastet ut: Grunnet bygging måtte 30 forskere flytte seg selv og utstyr til flere millioner euro ut av Forskningsparken på to måneder

Forskere mistet halvt år med forskning grunnet tvangsflytting:

– Det er grov uaktsomhet eller verre

En tidligere ansatt mener doktorgradsstipendiaters karrierer ble satt tilbake.

Publisert Sist oppdatert

Opptil 30 forskere ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved UiO ble i fjor kastet ut av sine lokaler i Forskningsparken. Det var fordi Oslotech AS, organisasjonen som drifter Forskningsparken, skulle bygge kontorer i overetasjen. En tidligere ansatt i toppstilling på senteret kaller det elendig risikoanalyse:

– Vi var bare «collateral damage» for et lite utvidelsesprosjekt for å lage kontorlokaler. Jeg tror det er det virkelig store problemet, og ikke udugelighet. Det er grov uaktsomhet eller verre.

Forskerne måtte flytte utstyr til flere titalls millioner kroner, til Kristine Bonnevies hus på Blindern. Der møtte forskerne også hindre: Det ble oppdaget asbest i veggene og lokalene måtte stenges ned.

– Det å bli tvunget til å flytte laboratorier to ganger på mindre enn 5 år uforenlig med fremragende forskning

Janna Saarela, direktør ved Norsk senter for molekylærmedisin i en e-post til universitetsledelsen 5. juni 2020.

I en e-post til Svein Stølen skrev direktør for senteret Janna Saarela flyttingen følgende:

– Som dere, som forskere, lett kan forstå, er det å bli tvunget til å flytte laboratorier to ganger på mindre enn 5 år uforenlig med fremragende forskning, skrev hun i e-posten sendt 5. juni 2020.

Universitas har snakket med flere forskere som er redde for å uttale seg, i frykt for å miste jobbene sine. En tidligere ansatt opprettet en varslingssak med advarsler om rollekonflikt.

Les også: “Forskerintervju: Pandemien råka grupper ulikt”

Tvungen flytting

Det var ved en tilfeldighet at forskerne ved senteret fikk vite om byggeplanene ved Forskningsparken. Det skal ha vært i februar, like før pandemien.

Beskjeden skal ha vært at de måtte ut 1. april. Det var tre forskningsgrupper på litt i underkant av 30 forskere til sammen som fikk to måneder på å flytte. Til Universitas sier en tidligere ansatt:

– Vi ble dypt sjokkerte. Vi hadde millioner av euro med high-end utstyr der inne, som ble installert i løpet av ti år, mens NCMM var leietaker der.

Uforenelig med fremragende forskning

I e-posten til universitetesledelsen skriver senterdirektør Saarela videre at dette går særlig ut over de midlertidig ansatte, deriblant postdoktorer og doktorgradsstipendiater. Hun foreslår at byggeprosjektet utsettes til senteret uansett skal flytte til Oslo Science City, det nye innovasjonskvartalet som skal bygges rett i nærheten.

– Det jeg er mest opprørt over er at UiO, som en av eierne av Forskningsparken, har akseptert en byggeplan som vil skade egen drift betydelig uten noen risikoanalyse før vedtaket, uten å sikre et sted hvor de berørte operasjoner kan flyttes og uten noen diskusjon med enheten som kommer til å bli skadet. Jeg anser dette som helt uvanlig og uprofesjonelt.

Universitas har spurt Saarela om hun fortsatt står for disse uttalelsene. Hun har ikke besvart henvendelsene.

Les også: “Alvorlig vannmangel i Oslo: – Et veldig sammensatt bilde, sier klimaforsker”

Opprettet varslingssak

I argumentasjonen for hvorfor de måtte få lov å bli i lokalene, vektla de økonomiske kostnader, forteller den tidligere ansatte til Universitas.

– Det er skattebetalernes penger, sier han.

Han sier han etter hvert ble så desperat at han opprettet en varslingssak i slutten av 2020.

– Jeg tenkte: Her er jeg, og har ansvar for alle disse menneskene, som har flyttet her fra utenfor Norge. Alle disse unge forskerne, med karrierer som står på spill. PhD-studenter, postdoktorer. Alt dette. Og så blir vi behandlet som en slags engangsvare.

Universitas har fått insyn i varslingssaken. Der listes det opp hva som risikeres.

– I løpet av de siste 10 årene har NCMM bygget opp området med avanserte laboratorier fylt med kostbart, sensitivt, toppmoderne utstyr, alt overveiende betalt med skattepenger og stiftelsesmidler.

Anklager universitetsdirektør for rollekonflikt

Varsleren anklager også universitetsdirektør Arne Benjaminsen for rollekonflikt, siden han også sitter i styret til Oslotech AS, selskapet som skulle bygge nye kontorer på toppen av bygningen kalt D3.

– Videre er universitetsdirektør ved UiO, Arne Benjaminsen, som nominelt har tilsyn med UiOs eiendomsavdeling, også medlem av styret i Oslotech AS, hvilket tyder på en klar interessekonflikt .

Til Universitas avviser Benjaminsen beskyldningen, og begrunner det med at enkeltavtaler ikke er et tema for styret, som betyr at han ikke har hatt noe å gjøre med saken, og presiserer:

– Dersom et avtaleforhold med UiO skulle komme opp som en styresak, ville jeg fratre fra behandlingen.

Avviser anklagene: Universitetsdirektør Arne Benjaminsen er medlem av styret i Oslotech AS som drifter Forskningsparken, men hevder at styret ikke håndterer enkeltavtaler, som den med UiO. – Dersom et avtaleforhold med UiO skulle komme opp som en styresak, ville jeg fratre fra behandlingen.

Han påpeker videre positive effekter av byggeprosjektet:

– Byggeprosjektet i Forskningsparken har en positiv effekt for UiO generelt og oppstartsmiljøene spesielt. Forskningsparken vil etter utbyggingen kunne tilby lokaler til flere nye virksomheter som arbeider med kommersialisering av forskningsresultater. Vi har sammen med NCMM laget en god ordning for lokalisering av NCMM som vi opplever at Det medisinske fakultet og ledelsen er godt fornøyd med. Vi vet at det kan oppleves som krevende for enkeltmiljøer å flytte, og det prøver vi å avhjelpe så godt vi kan i dialog med miljøene.

Les også: “Fjerning av giftig stoff satt på pause: Student­leder reagerer på manglende infor­ma­sjon”

Asbestforgiftning i de nye lokalene

Men det verste har så vidt begynt, mener han. De var den eneste gruppen som måtte forlate bygningen fullstendig, og de nye lokalene var i Kristine Bonnevies hus. Der hadde de nylig oppdaget abestforgiftning.

Asbest er et en mineral som ifølge Arbeidstilsynets nettsider kan lede til alvorlige sykdommer, deriblant kreft. Hele Kristine Bonnevies hus måtte stenges.

– Så det var et eneste stort rot på toppen av utkastelsen vår.

På dette tidspunktet hadde de vært uten laboratorium i et halvt år, noe ansatte opplevde som særlig ubeleilig med tanke på hvor lenge de hadde ventet på å komme i gang på laboratoriet etter pandemien.

– På dette tidspunktet var det seks måneder uten laboratorium, som er virkelig dårlig. Studenter med tikkende klokker, de har tre år på seg til å ta Ph.D. Så får de seks måneder på toppen av det.

Til slutt ble han virkelig lei. Han hadde også forsøkt kontakte Kunnskapsdepartementet om saken.

– Jeg innså: Jeg har sendt inn en varslingssak, jeg har gått til departementet. Det er ingenting igjen jeg kan gjøre. Jeg kan ikke være ansvarlig for dette lenger.

Ødelagte karrierer

Varsleren mener det er stipendiatene som kommer verst ut av det.

–⁠ Med mindre de er virkelig heldige, betyr det at avhandlingene deres sannsynligvis ikke vil være av samme kvalitet som de ville ha vært

Tidligere ansatt ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM)

– Hvor vanskelig tror du det er for disse ph.d.-kandidatene og postdoktorene å komme tilbake fra dette?

– Du vet hvor hard konkurranse vitenskap er. Du må publisere, publisere, og publisere for å få din neste jobb. Begge Ph.D-studentene, som jeg var mest bekymret for, bestemte seg for å fortsette, men i forskjellige laboratorier, så de måtte fullstendig droppe det de hadde gjort det siste året. De måtte få nye veiledere.

– Med mindre de er virkelig heldige, betyr det at avhandlingene deres sannsynligvis ikke vil være av samme kvalitet som de ville ha vært. Jeg tror det setter karrieren deres tilbake.

– Mener du ph.d-kandidatene og postdoktorene ble berettiget kompensert?

– Nei, sier den tidligere ansatte.

To måneder inn i avbrekket uten muligheter for forskning på lab, ble de tilbudt tre måneders forlengelse av sine midlertidige kontrakter. Disse hadde allerede mistet over ett år på laben som følge av pandemien. Kun to av syv skal ha fått forlengelse, ingen for hele perioden.

Les også: “Forskerintervju: Å forstå det grå”

Powered by Labrador CMS