– Er det noen som vil ha meg?

– Her er det jo flasker, sier en tydelig entusiastisk student idet hun skynder seg i retning av IT-bedriften BBS’ stand, som lokker med nettopp logopregede drikkeflasker.

I likhet med meg selv og et par tusen andre studenter, har hun funnet veien til Arbeidslivsdagen til Universitetet i Oslo (UiO). Her er det hard konkurranse blant arbeidsgiverne om å komme i tale med studentene. Mange tyr dermed til lokkemidler som penner, sparegriser og økologiske epler – og altså drikkeflasker.

Jeg har imidlertid ikke tatt turen for flaskenes skyld. Utstyrt med bachelorgrad i journalistikk, enkeltemner i statsvitenskap, erfaring fra forlagsbransjen, pressen og utdanningssektoren på CV-en, har jeg kommet til Arbeidslivsdagen for å få meg jobb.

Feil 1: Papir-CV

Det kan imidlertid se ut som om papir-CV ikke er helt i tiden. Det viser seg nemlig å være vanskelig å finne arbeidsgivere som er interessert i CV-en min. StatoilHydro ønsker ikke å se på den, men henviser heller til registrering i noe de kaller «talentdatabasen». Den finner man på Internettet.

Feil 2: Spesialinteresser

Nå er ikke jeg den som gir opp drømmen om jobb i energisektoren så lett, og i Statkraft øyner jeg håp.

– Du er jo journalist, og de journalistene som jobber i Statkraft befinner seg stort sett i kommunikasjonsenheten. Mange av dem har noen års erfaring, men du har jo litt erfaring du også, sier Ellen Etholm.

Dog savner hun punkter som vitner om spesiell interesse for fornybar energi på CV-en.

– Hvis det står mellom to som ellers er like kvalifiserte, så vil motivasjonen avgjøre hvem som får jobben. Vi som jobber her er veldig opptatt av fornybar energi, og vi vil helst at alle nye ansatte skal være like motiverte.

Feil 3: Bachelorgrad

Så var kanskje ikke energisektoren stedet for meg, likevel. Jeg mister imidlertid ikke motet, og gyver løs på offentlig forvaltning. Dette må da være en sektor for en som har ført opp «faglig styrke innen politiske institusjoner og massemedia spesielt, og samfunnsfag generelt» blant nøkkelkvalifikasjonene på CV-en. Det viser seg at offentlig forvaltning ikke er like interessert i meg som jeg er i offentlig forvaltning.

– Hovedsakelig er det krav om mastergrad, sier Ingrid Therese Øverland som står på stand for departementene.

– Men det er også noen stillinger som bare krever høyere utdanning.

Jobbjakting er altså ingen dans på roser, og overgangen fra Universitetet og ut i det harde arbeidslivet virker med ett veldig brutal. Men hvem har sagt at de to tingene ikke lar seg kombinere? Kanskje har UiO jobb å tilby meg?

– Du har ikke mastergrad, da, sier Elisabeth Olsen på UiOs stand.

– Men du har ganske mye arbeidserfaring. Også ser jeg at du har vært konsulent på eksamenskontoret ved Høgskolen i Oslo. Det vil jo trekke i positiv retning.

Etter en rask evaluering av CV-en, konkluderer hun med at jeg kanskje kan passe inn i Informasjonsavdelingen.

– Hvilke arbeidsoppgaver kan jeg som nyutdannet få der?

– Da begynner du nok med noe enkelt. Det er et hardt arbeidsmarked nå, med mange søkere. Det er jo bra for oss, men ikke så bra for deg, sier hun og ler.

Riktig: Floskelutelatelser

Det ser med andre ord mørkt ut. Uten mastergrad blir jeg umiddelbart vesentlig mindre interessant for arbeidsgiverne. Med bøyd hode prøver jeg som et siste forsøk lykken i en av mediebransjens giganter, Schibsted.

– Jeg vil absolutt si at dette er en interessant profil, sier Erlend Rogne på Schibsteds stand.

– Jeg liker veldig godt nøkkelkvalifikasjonene dine. Det er lett å havne i overdreven floskelbruk, men du lander på riktig side. Du har fagbakgrunn i både journalistikk og statsvitenskap, og ikke minst har du yrkeserfaring som er relevant.

Som førstemann i dag tilbyr han seg å ta imot CV-en min. Han kan riktignok ikke garantere at noen kommer til å lese den. I stedet får jeg en oppfordring om å søke Schibsteds Trainee-program over nyttår.

Men altså ikke jobb.