POSITIV: Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde er positiv til KI som verktøy.

Kunstig intelligens

UiO i fusketoppen:
Antall KI-fusk økt med over femti prosent

UiO topper lista over universiteter hvor studenter tas i KI-fusk. På Det juridiske fakultet implementerer nå en jussprofessor det han tror kan være et steg i riktig retning.

Publisert

Universitetet i Oslo (UiO) topper listen over antall studenter tatt i KI-fusk, viser ferske tall fra TV2. Antallet studenter ved UiO tatt i fusk hvor kunstig intelligens er antatt brukt økte fra 34 tilfeller i 2024 til 52 i 2025. 

Universitas har de siste dagene forsøkt å komme i kontakt med rektor ved UiO Ragnhild Hennum, for å spørre om de høye tallene. Det lyktes kun i en e-post, hvor Hennum svarer at hun merker seg at økningen i studenter tatt i KI-fusk er markant, men kommenterer ikke på hvorvidt hun mener utviklingen er urovekkende.

Utviklingens gang

Mange bekymrer seg for at økende bruk av KI både svekker universitetenes evne til å identifisere ulovlig bruk og studentenes læringsutbytte. 

Pedagogikkprofessor ved institutt for pedagogikk ved UiO, Monika Nerland, sitter i regjeringens utvalg om KI i høyere utdanning, som i desember kom med foreløpige vurderinger og anbefalinger til bruk av KI.

– Håndteringen av umiddelbare utfordringer har naturlig nok fått mye fokus, blant annet knyttet til eksamen og sensur, forteller professoren.

Dette er i lys av at utvalget har anbefalt universiteter å teste ut KI-systemer i sensurarbeid. 

– Ligger for mye av fokuset i debatten på problemene ved KI og for lite på problemene ved vår tilpasning?

– På lengre sikt blir det viktig å også jobbe med læringsinnholdet, og utforske nye muligheter for undervisning, veiledning og vurdering i fagene. 

Rolig: Professor Sunde tror ikke fremtiden er like mørk som noen prognoser tilsier.

Ettersom utviklingen går fremover, må systemene holde følge, mener Nerland.

– Vil verktøyene endre innhold eller arbeidsmåter i fagene, må evalueringsformene tilpasses dette.

Demokratisk sparringspartner

I høst kunne Universitas melde at emnet rettshistorie ved Juridisk fakultet ved UiO skulle gå vekk fra hjemmeeksamen som endelig vurderingsform.

Professor i emnet, Jørn Øyrehagen Sunde, forteller at han og hans kolleger i begynnelsen var positive til studenters bruk av KI ved hjemmeeksamen. Men etterhvert som de opplevde at KI-verktøyene ble bedre til å generere lange svar og studenter ble bedre til å prompte, måtte noe endres. 

 Løsningen ble en mer summativ løsning, som betyr at karaktergrunnlaget er sammensatt, her ved en skriveoppgave som skal gjøres som et gruppeprojekt, etterfulgt av en endelig muntlig eksamen.

– Studentene er frie til bruke KI i arbeidet med gruppeinnleveringen, forklarer Sunde.

Han peker på at gruppearbeid gir studentene mindre grunn til å ta i bruk tekstgenerative hjelpemidler. Oppfordringen til studentene er å ta i bruk KI i arbeidet med emnet, men at denne bruken gjøres på riktige premisser. 

Ansvarlig bruk

For at studentene skal kunne stille mer likt i sitt arbeid bruker Sunde en del av undervisningen på å lære studentene god bruk av KI-verktøy

– Jeg anbefaler dem å ta i bruk flere ulike KI-verktøy og å være kildekritiske. 

Han mener fokuset omkring KI som et verktøy for studenter ofte er feilaktig, og at det er lett å glemme at KI kan brukes til mer enn fusk eller å få en oppgavebesvarelse gratis. 

Professorens mål med undervisningen er å få studenter til å forstå KI sine styrker og svakheter som et akademisk verktøy.

– Jeg ser på KI som demokratiserende, sier Sunde.

– Nettopp en av de tingene KI er så god til er det å være en sparrepartner for studentene. 

Professoren advarer likevel mot bruk som ikke er kritisk til svakhetene, og den naive tiltroen mange har til KI. 

– KI har en begrenset evne til å lese mellom linjene og se på de subtile poengene. Den tenker kun innenfor boksen. Derfor sier jeg til studentene at de alltid må stole på sin egen intelligens. 

Er man sin egen refleksjon bevisst mener Sunde at KI er et utrolig nyttig verktøy for studentene.

– Vi lever i en tid med en helt overdreven tiltro til KI sin intelligens, men KI er ikke intelligent, den er bare jævlig arbeidsom.

Vi lever i en tid med en helt overdreven tiltro til KI sin intelligens, men KI er ikke intelligent, den er bare jævlig arbeidsom.

Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie

Fornøyde forsøkskaniner

Silje Borge (25) og Thea Toft (24) tar begge opp eksamen i rettshistorie, og peker begge på endret eksamensform som en av hovedgrunnene til det. 

Jusstudentene mener den nye eksamensformen ikke tar vekk fra bruken av KI som verktøy, men heller gjør den mer hensiktsmessig. 

– Noe av det som er fint er at vi får oppgaven tidlig i semesteret, slik at man får noe å jobbe mot, forklarer Borge.

Når man får bedre tid på oppgaven enn de tre dagene som tidligere var satt av til hjemmeksamen, blir det ifølge studentene lettere å kunne jobbe gjennom materialet på en gjennomtenkt måte. 

– Vi blir oppfordret til å bruke KI i oppgaven så lenge vi er kritisk til bruken, forteller Toft. 

Vi blir oppfordret til å bruke KI i oppgaven så lenge vi er kritisk til bruken.

Thea Toft, jusstudent

Kentaurens dilemma

Selv om fordelene er mange, er professor Sunde klar på at den nye summative metoden for karaktervurdering rettshistorie-emnet nå tar i bruk, med både skriftlig og muntlig vurderinger til grunne for karakter, ikke er fri for problemer. 

– Muntlig eksamen er bare på 20 minutter. Det er dessverre foreløpig det vi har råd til, med tanke på at vi skal eksaminere 170 studenter.

Han mener likevel at det har stor verdi å kunne vise egen kompetanse og innsats. 

– De 20 minuttene kan være like mye verdt som 20 timer med undervisning. 

Et mer mangfoldig vurderingsgrunnlag vil gi studenter bedre mulighet til å løsrive seg fra KI-verktøyene som tankedriver.

– Har du brukt KI i gruppeinnleveringen på en måte som har gjort at du har tilegnet deg kunnskapen, da vil du få uttelling på den muntlige delen også. 

Det viktigste for Sunde er bevisstgjøringen studenter gjør seg rundt egen KI-bruk, og dermed er hans oppfordring til studentene er klar:

Ambisjonen er ikke roboten, men kentauren.

Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie

– Ambisjonen er ikke roboten, men kentauren. Vi må ikke la verktøyene styre oss, men effektivisere de tingene vi allerede kan. 

Selv om Sunde oppfordrer oss til å være kentaurer, er han redd det kan bety at noen av våre mer hel-menneskelige verdier kan gå tapt.

– Langsomheten er noe vi holder på å miste i vårt samfunn, og det krever mye ressurser å holde på den. Her ser jeg et problem både for individet og for systemet.

Om dagen kommer

Omringet av bokhyllene på Sundes kontor kommer spørsmålet om hvordan holdningene hans til KI i akademia har endret seg over de ti siste årene. Sunde svarer at det er overraskende lite. 

– Det som har endret seg er min forståelse av mennesket.

Han mener at gjennom å se hva KI nettopp ikke kan tilføre vår læring, vet vi bedre hvordan vi kan bruke det effektivt, og kanskje senke skuldrene i samme prosess.

– Jeg har ikke tro på de villeste prognosene der ute. Alle de tingene vi trenger og gjør for å være mennesker vil vi fortsette å gjøre.

– Hva gjør du om dagen kommer hvor du innser at du har feil?

– Jeg er ikke redd for KI-dommeren, han skremmer meg ikke, men om dagen kommer der KI-foreleser blir en realitet, da faller jeg nok helt sammen, svarer Sunde og avslutter:

– Men inntil det skjer mener jeg at vi har funnet veien vi skal gå i bruken av disse verktøyene.

Powered by Labrador CMS