Går inn for økt driftstilskudd

Norsk studentorganisasjon (NSO) går inn for å øke driftstilskuddet, også kalt medlemskontigenten.

– Dere trenger ikke sende sentralstyret på turné i Norge hver gang dere møtes. Min klare oppfordring er å stemme ned dette forslaget. Disse pengene må gå tilbake til studentene, sa leder av Velferdstinget Vest Ida Lutro under fredagens debatt.

Nå økes altså driftstilskuddet, fra 32 til 33,85 kroner. Forslaget fikk flertall lørdag.

Det falt ikke i god jord hos alle, og resulterte i en skarp debatt fredag på landsmøtet.

Vil justere den ned

Det er på oppdrag fra fjorårets landsmøtevedtak, at det skal tas stilling til om driftstilskuddet skal justeres. I dag er den på 32 kroner. Studentorganene som er medlem av NSO betaler hvert semester et driftstilskudd per student ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Dette trekkes fra studentenes semesteravgift, og går til NSO sitt arbeid.

Med andre ord er det studentene som må betale. Dette mener noen er feil.

Sentralstyrets mindretall med Kristian Stave fra UiT og Didrik Svellingen fra UiO ønsker å senke den til 30 kroner. De begrunner forslaget med at NSO har mange medlemslag som mener at driftstilskuddet allerede er for høyt. Den bør ikke økes før "medlemslagene selv uttrykker at de opplever etter eierskap til organisasjonen som kan rettferdiggjøre en økning".

Best lokalt eller nasjonalt?

Mange tok til orde for at NSO ikke trenger mer penger, men at disse bør beholdes lokalt. Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen Andrea Nesvik Voss advarer mot en økning til 33,85 kroner. Hun mener pengene bør bli i Bergen, og ønsker en medlemskontigent på 30 kroner.

– Vi ønsker å ha raskere og bedre psykisk helsehjelp og tannhelse. Det koster penger. Konsekvensen av å gi mer midler til NSO vil ramme velferdstilbudene. Den økningen som foreslås her, vil si 200 000 kroner årlig. Dette er nesten 200 timer med psykolog, sier Nesvik Voss.

De som tar til forsvar for en økning viser til at den ikke er blitt prisjustert siden sist den økte i 2013. Det argumenteres også for at budsjettpostene som har hatt underforbruk, særlig under pandemien, trolig kommer til å øke.

– Vi i NSO går ikke på turné rundt i Norge og plukker penger fra lommene til studentene. Vi bruker pengene på politisk påvirkningsarbeid som skal gå tilbake til studentene. Strømstøtte, økt studiestøtte og tilskudd til studentbolig, det er resultatet av driftstilskuddet. Jeg står komfortabel i at disse pengene går til NSO og ikke til for eksempel direktøren i en samskipnad, sier NSO-leder Godal Dam.

Amalie Lunde og Daniel Hansen Masvik i Samskipnadsrådet påpeker på sin side at semesteravgiften ikke går direkte til direktørene i samskipnadene, men direkte tilbake til tilbud for studentene.

" Det er uheldig hvis det blir skapt et bilde av at semesteravgiften brukes på noe annet enn dette, det stemmer ikke", skriver Lunde og Masvik i en e-post til Universitas.

– Noen få kroner

Dette er hva de ulike forslagene vil utgjøre av NSOs driftstilskudd:

• 33,85 kr: 17 940 000
• 32 kr: 16 960 000
• 30 kr: 15 900 000

Leder av Studentparlamentet ved UiO Oline Sæther viser til at det er snakk om "noen få kroner per student".

– Vi skal ikke så tvil om at det er verdt de pengene vi investerer. Et par kroner per student har et stort utslag nasjonalt. Det må vi stå i, sier hun.

– I flere av innleggene oppfatter jeg en skepsis om NSO er verdt pengene. Gode politiske løsninger koster penger. NSO har tjent studentene godt, og pengene vi har investert har gitt oss mye. Lokale utfordringer er også nasjonale utfordringer. Forslaget handler om noen få kroner per student.

Så langt har det gått, at Studentparlamentet ved Universitetet i Tromsø (UiT) ønsker å melde seg ut som medlemslag av NSO.

– Glad for debatt

På spørsmål om NSO-leder Maika Marie Godal Dam forstår innvendingene som forslaget om å øke driftstilskuddet, sier hun at hun er glad for at det ble debatt.

– Jeg har forståelse for behovet for lokale midler, sier hun og viser til at hun selv satt som Velferdstingsleder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun mener vi må se det lokale i sammenheng med det nasjonale:

– Vi i NSO jobber for eksempel for gode rammevilkår for studentfrivilligheten, som penger til flere haller og flere steder å være. Og så jobber velferdstingene for at det finnes tilbud i de hallene og arenaene.

– Velferdstingene driver allerede en stor kampanje for disse behovene lokalt. Kan du forstå at noen ser dette forslaget som en omvei, og at disse pengene like gjerne kunne gått til det lokale?

– Ja, det kan jeg, men jeg mener at den mest direkte veien vi har for å styrke frivilligheten og studentenes mulighet til å ta del i dette, er gjennom å ta kampene sammen. Det er det NSO er til for.

– Det blir mer penger for at dere kan gjøre jobben deres, uten at det er noe konkret hva de pengene skal gå til, med andre ord.

– Det vi gjør, er at vi blander oss i budsjettdebattene, der de store pengene deles ut, og sier at de studentene må prioriteres - at det må komme penger til studentfrivilligheten, studenters økonomi, universiteter og høyskolene og jobben vår, sier Godal Dam.

Vil skrote handlingsplanen

Det var også sterk uenighet om handlingsplanen fredag.

– Den fremstår som en stillingsbeskrivelse av de seks arbeidsutvalgs-medlemmene, og forteller i liten grad hvilke områder organisasjonen ønsker å satse på, sier Robin Johansen fra Universitetet i Tromsø fra talerstolen.

Han kritiserer den foreslåtte handlingsplanen for å være altfor vag, men får lite støtte fra NSOs leder.

Handlingsplanen er en liste over hvilke saker NSO skal prioritere å jobbe med det kommende året.

– Vil gi handlingsrom

Et av argumentene for en mer konkret plan over NSOs viktigste saker, er at den er viktig for at medlemmene skal kunne ettergå jobben arbeidsutvalget gjør.

Johansen utdyper at den foreliggende handlingsplanen, med sine seks punkter, ikke gir landsmøtet i tilstrekkelig grad en reell mulighet til å påvirke NSOs arbeid i det kommende året.

Sentralstyret mener derimot det er en fordel at handlingsplanen er åpen.

– Vi har tenkt at en åpen handlingsplan vil gi handlingsrom til arbeidsutvalget, og at det vil kunne prioritere store prioriteringer, men og innenfor de enkelte plattformene, sa Eilif Finnseth i sentralstyret.

NSO-leder Godal Dam advarte sterkt mot en stryking av handlingsplanen.

– Handlingsplanen skal sikre gjennomslag for blant annet NSO sitt statsbudsjettkrav. Hvis dere stryker det, sier dere til kommende arbeidsutvalget at dere ikke kommer til å kjempe for kravet, sa hun retorisk fra talerstolen.