Ølen for de oppblåste og glutenintolerante

– Du blir ikke like oppblåst. Det sier Oslomet-student Isak Hessen om hvorfor han velger lite-øl over «vanlig» pils. Dette valget er han ikke alene om. 

Salget av den litt sunnere øl-typen har de siste årene økt kraftig. Lite-øl, som ikke må forveksles med lettøl, har gjerne rundt 70 prosent mindre karbohydrater og 30 prosent mindre kalorier enn et «vanlig» øl. 

Varianten kom første gang i norske butikkhyller i 2007, og er i dag å finne i de fleste dagligvarehandler. Ifølge øl-sjef i Ringnes, Peder Onsøyen, er lite-øl i dag den raskest voksende øl-typen på markedet. 

«Snart er hver femte øl som drikkes i landet en lite-øl», skriver Onsøyen til Universitas på e-post. 

Lite-øl er nå den nest største øl-kategorien etter pilsner, og etter øl-sjefens mening er større fokus på helse hovedårsaken til økningen i salget. 

«Mange er opptatt av helsa og ønsker å begrense kaloriinntaket. Når de da får muligheten til å nyte et godt øl der antall karbohydrater og kalorier er redusert sammenlignet med de fleste pils, er valget enkelt for veldig mange», forklarer han. 

En lite-drikkers forklaring 

– Det er ikke like mye motstand i lite-øl som det kan være i en vanlig pils, mener Isak Hessen, studenten fra Oslomet. 

Han og kompisen Thomas Nordeide studerer begge medier og kommunikasjon. Mens Nordeide holder seg til «vanlig» øl, velger Hessen lite-versjonen. For Hessen er det ikke helsa som er årsaken til øl-valget, men heller følelsen han får av å drikke det. 

– Jeg synes det er litt roligere rett og slett. 

Nordeide forteller at han har vurdert å bytte til lite-øl, men at han ikke er så opptatt av hvor mange kalorier han får i seg når han drikker. Derfor holder han seg til sin «go-to», som er Frydenlund sin fatøl. 

Studentene forteller at de definitivt har lagt merke til at flere har begynt å drikke den kalorireduserte øl-varianten. 

– Hva tror dere kan være årsaken til at så mange velger lite-øl?

– Jeg tror det handler om kalorier. Mange har lyst til å drikke øl, men de bryr seg mer om helse og kosthold, svarer Nordeide. Han er likevel enig med kompisen i at oppblåsthet kan være en faktor i øl-valget. 

– Man blir ganske tung i magen hvis man drikker mange øl. 

Guttene peker på en siste ting som kan ligge bak trenden, nemlig at lite-ølet ofte er glutenfritt. Det var først i 2012 at det kom øl i butikk som ble godkjent av Norsk Cøliakiforening som glutenfritt, og siden det har utvalget for glutenallergikere økt betydelig. 

– Det har blitt mye bevissthet rundt at glutenfritt er bra, mener Nordeide.

Utvidet øl-horisont

Flere etasjer under bakken, i Frydenlund Bryggeris tidligere lokaler, ligger Samfunnet Bislet. Puben er Oslomets studentbar, og ledes av Sofie Emilie Moene (30). Hun forteller at det går bra med salget av lite-øl. 

– Jeg føler vi bestiller inn nytt hele tiden, sier Moene. 

Hun opplever en økt etterspørsel blant studentene av andre typer drikke enn den vanlige pilsen, og forteller at salget av både lite-øl og alkoholfritt øl øker. 

– Vi merker at flere har lyst på noe annet enn det de er vant med. Vi kjøpte nylig to fat av en pale ale jeg aldri har hørt om før, og de ble solgt ut med en gang, forteller Moene.

Barlederen ser økningen i lite-salget som en del av en større trend der folk utvider drikke-repertoaret sitt. Hun peker eksempelvis på en økning i antall mikrobryggerier i Oslo. 

Haakon Winther Ronneng (27) er teknisk ansvarlig for puben, og er selv lite-drikker. Som tidligere bar-frivillig har han vært lenger enn Moene i organisasjonen, og husker en tid der nesten ingen kjøpte lite-øl. 

– Det var perioder hvor det ikke ble solgt noe lite-øl i det hele tatt, og så har plutselig salget gått mer og mer opp. Jeg tror mange har funnet et fint alternativ mellom øl og sider, hvor man har lyst på kroppen til øl, men ikke vil ta hele vekten på seg. 

Flere teller kalorier

I likhet med Onsøyen, øl-sjefen i Ringnes, tror både barleder Moene og tekniker Ronneng at større helsefokus kan ligge bak salgsøkningen. 

– Kalorikalkulator har blitt mye mer populært. Mange har blitt mer bevisste over helsen sin, og for enkelte innebærer det å telle kalorier. Man blir overrasket over hvor lite kalorier det er i en lite-øl i forhold til en vanlig øl. Den blir et godt kompromiss mellom kaloriene og smaken, sier Ronneng. 

Ronneng mener at forskjellen i smaken på «vanlig» øl og lite-øl er litt som forskjellen mellom vanlig og sukkerfri brus. 

– Den ekte greia er jo selvfølgelig bedre. 

Han peker i likhet med Oslomet-studentene på at lite-versjonen gjør deg mindre oppblåst. 

– Også blir ikke hangoveren like ille, legger Ronneng til. 

Jente-øl? 

De ølglade studentene Isak Hessen og Thomas Nordeide opplever en skjevhet i kjønnsbalansen hos lite-drikkerne. Hessen tror muligens at det er flere kvinner som drikker lite-øl.

– De er kanskje mer helsebevisste enn oss menn, sier han. 

Skal man tro øl-sjefen i Ringnes er likevel denne oppfatningen om drikkepreferanse hos kjønnene en myte.

«Lite-fansen er jevnt fordelt blant kvinner og menn», skriver Onsøyen på e-post. 

Også på Samfunnet Bislet har verken Sofie Emilie Moene eller Haakon Winther Ronneng inntrykk av at det er flere jenter enn gutter som drikker lite-øl. 

– Finnes det en typisk lite-øl drikker?

– Nei! Jeg har sett gutter og jenter fra hele spekteret drikke det, svarer Ronneng. 

– Lite-øl er for alle, og vanlig øl er for alle, legger Moene til.