Student mot staten i Høyesterett
Hva sier APA-veiledningen om å referere til seg selv? Universitas var i salen da staten tok en student til Høyesterett — for å ha plagiert seg selv.
Rundt 313 gjenbrukte ord var årsaken til at Universitas forrige uke befant seg i Norges øverste rettsinstans. Riktignok som tilskuere til rettsdramaet som skulle utspille seg over de to neste dagene.
På høsten i 2021 tok en student en konteeksamen i et emne hun hadde strøket på på våren. Siden den gang har studenten kjempet mot Kunnskapsdepartementet i retten over to avsnitt – to avsnitt som ble gjenbrukt fra en tidligere eksamen, gitt strykkarakter, og satt inn i en ny besvarelse.
Studenten var nå blitt dratt hele veien fra Høgskolen i Innlandet til Høyesterett ved Regjeringskvartalet i Oslo. Og vi satt på tilskuerbenken, vitne til statens forsøk på å felle henne i det som mange omtaler som en «prinsippsak».
Studenten i Lønneberget
Tirsdag morgen i Høyesterett møter rettsdramaets hovedrolleinnehavere, Kunnskapsdepartementets advokat, Erlend Baldersheim, og Student As forsvarer Magnus Stray Vyrje.
Hva om forskere måtte oppgi referanser til egen forskning som ikke er publisert?
Magnus Stray Vyrje, Student As forsvarer
Verken Student A eller forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var å se i salen. I stedet var det en samling juristspirer i Patagonia-fleece og eldre damer som hvisket seg imellom: «Baldersheim kommer til å levere så bra!». Patagonia-fleece og hviske-damene snur seg raskt når Universitas’ utsendte uheldigvis velter Bodum-kaffekoppen med foten. Det lille ekkoet får Baldersheim og Vyrje til å kaste et blikk vår vei.
Mye har skjedd siden Student A ble utestengt fra høgskolen i Innlandet: en forsknings- og høyere utdanningsminister gikk av etter å ha blitt tatt for plagiat, en helseminister anklaget for fusk, og nylig, forrige søndag, ble idrettspresident Zaineb Al-Samarais masteroppgave også gransket for tekstlikhet.
Nå vender vi blikket fremover mot høyesterettsdommerne som sveiper gjennom rettsdokumenter på store iPader, klare for å kaste seg inn i en ny runde i dette rettsdramaet. Det var tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch – som selv trakk seg i kjølvannet av en plagiatskandale – som valgte å anke saken til Høyesterett.
Denne gangen er det derimot en mer klassisk David mot Goliat-situasjon.
Noe tapt og noe vunnet
Studenten som står i sentrum for høyesteretts diskusjon, omtalt som «Student A» i rettssaken, ble utestengt i to semestre for selvplagiat – altså for å bruke sitt eget tidligere arbeid uten å oppgi seg selv som kilde. Da eksamenen ble rettet, anklaget skolens klagenemnd henne for «juks». Anklagen førte til utestengelse, en avgjørelse som både Felles klagenemnd og Oslo tingrett støttet. Hun gikk til sak og tapte i tingretten. Men Student A ga seg ikke.
Hun gikk videre med saken, og i lagmannsretten ble det bestemt at utestengelsen var ugyldig. I tillegg skulle Kunnskapsdepartementet betale nesten 230 000 kroner i saksomkostninger.
Så anket staten, ved Kunnskapsdepartementet, til Høyesterett.
Student A, som ikke er til stede, hadde kvalifikasjoner fra utlandet som ga henne rett til å starte på masterprogrammet ved Høgskolen i Innlandet. Etter utestengelsen har hun hatt det svært vanskelig og sliter med å jobbe eller returnere til studiene, ifølge forsvareren Vyrje.
– Hva er egentlig formålet med utestengelse? Man kan forstå annullering, men hvorfor utestengelse? Er det et preventivt tiltak? spør en av høyesterettsdommerne under den første dagen av rettssaken.
Statens forsvarer, Baldersheim, svarer rolig:
– Det kan begrunnes.
Han forklarer at utestengelse er ment som et signal om at studenten må være klar for å være en del av fagfellesskapet igjen. Det er en måte å vise at studenten må modnes før de kan komme tilbake.
– Litt som Emil i Lønneberget, som fikk beskjed om å komme tilbake til skolen neste år, avslutter han.
APA meg her og APA meg der
Baldersheim gir rettssalen en så grundig innføring i hva som er forbudt i kildeføring, at man sitter igjen og lurer på hva som egentlig er lov. Referansesystemet APA(gitt sitt navn av grunnleggeren: American Psychological Association) er et sett med retningslinjer for hvordan man formaterer akademiske tekster og refererer til kilder, og brukes av de fleste universiteter og høyskoler i Norge.
Litt som Emil i Lønneberget, som fikk beskjed om å komme tilbake til skolen neste år
Erlend Baldersheim, Kunnskapsdepartementets forsvarer
Baldersheim trekker frem flere ressurser fra kjente nettsider som Kildekompasset, til PowerPoint-presentasjoner om «academic writing» og online skriveverktøy som diskuterer spørsmålet: «When is it plagiarism?».
Han påpeker at Student A hadde tilgang til alle disse ressursene og burde derfor ha kjent til korrekt kildebruk i eksamensoppgaven.
Han understreker at gjenbruk i akademia kan gi urettferdige fordeler, noe som rammer medstudentene. Og derfor, sier han rolig og samlet, er det strengt forbudt. – Dette defineres som fusk i lovens forstand. Det vil føre til annullering og utestenging for en periode, forklarer Baldersheim tydelig til Høyesterett.
Det finnes tre mulige fordeler med å gjenbruke deler av en tidligere oppgave, forteller han:
- Fordel overfor andre studenter: Dette kan gi et urettferdig forsprang i feltet. Det er ikke rettferdig at én student kan klippe og lime 11% av teksten, mens andre må starte fra bunnen. Like vilkår er helt sentralt, ikke bare for én, men for alle medstudenter.
- Fordel ved bedre tidsbruk: Gjenbruk av tekst kan frigjøre tid som kunne vært brukt på å tenke gjennom oppgaven.
- Fordel ved mindre behov for selvstendige tanker: Studenten slipper kanskje å gjøre like mange selvstendige vurderinger rundt den aktuelle eksamenen, noe som gir et urimelig overtak.
Så løfter en av høyesterettsdommerne et av rettsmøtets mest sentrale spørsmål: Hva sier APA-veiledningen om å referere til seg selv, dette uten å bryte med egen anonymitet?
Å være anonym eller ikke være anonym: Det er spørsmålet
Student As forsvarer, Vyrje, innrømmer at selv han ikke er helt klar over hvordan en slik referanseføring skal håndteres. På dag to av rettssaken går han igjennom de høye standardene Student A har blitt møtt med.
– Hva om forskere måtte oppgi referanser til egen forskning som ikke er publisert?, spør han, og fortsetter:
– Slik er det ikke, og det vil det ikke bli. Derfor reagerer akademia når studenter blir behandlet ulikt på dette punktet.
Fulle av ubesvarte spørsmål etter rettssaken, så vi oss nødt til å kontakte Kunnskapsdepartementet i søken etter svar. Særlig lurer vi på om studentenes egen minister kan kaste lys over hvordan denne referansepraksisen fungerer, siden det er en av hovedgrunnene til at Student A er tatt til Høyesterett.
– Er forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel kjent med hvordan en student kan referere til eget upublisert arbeid i en ny eksamensbesvarelse, samtidig som anonymiteten ivaretas?
– Loven regulerer ikke slike forhold. Det er derfor universitetene og høyskolene som må fastsette hvordan slik referering skal håndteres.
Kunnskapsdepartementet: « rettferdig» og «betryggende» prøving av kunnskap
Med loven endret, Student A som har vunnet i lagmannsretten, og to ministre som har gått av: Hva har Kunnskapsdepartement da å tjene på å vinne i Høyesterett?
Hva er egentlig formålet med utestengelsen?
Høyesterettsdommer
Kunnskapsdepartementet sier at det er uklarhet rundt hva som kan regnes som fusk og hvilke krav institusjonene kan fastsette i sine eksamensreglementer. Dommen avviker også fra Høyesteretts tidligere praksis. Derfor er det viktig å få klarhet i dette gjennom Høyesterett.
– Forsvareren til Student A hevder at staten har strengere krav til studenter enn til forskere når det gjelder gjenbruk av tidligere arbeid i eksamener. Er dere enig i dette?
– Eksamen er en helt konkret prøvingssituasjon som skal teste kandidatens kunnskaper. Lærestedet må selv vurdere hvilke krav til bruk av hjelpemidler og andre krav til besvarelsen som er faglig nødvendige for å prøve studentens kunnskaper på en rettferdig og betryggende måte. De understreker at kravene i en eksamenssituasjon kan være annerledes og ofte langt strengere enn de man møter i en jobbsammenheng, selv innen akademia.
– Samtidig mener vi det bør være et rimelig samsvar mellom de kravene studentene møter til eksamen og de forskningsetiske kravene som stilles til forskere, og som studentene skal trenes i.
I forslaget til den nye universitets- og høyskoleloven foreslår Kunnskapsdepartementet en mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid.
Fremover skal ikke gjenbruk av upublisert arbeid, eller arbeid som ikke har gitt uttelling, regnes som fusk. Målet er at reglene for studenter skal samsvare bedre med forskningsetiske prinsipper.
Studiedirektør: – Vurderer konsekvenser internt
Både Høyesterettsdommere og Student As forsvarer, Magnus Stray Vyrje, har uttrykt forvirring over APA-stilen. Hvis selv erfarne fagfolk sliter med denne stilen, hvordan skal en ny student navigere uten å frykte å havne i samme situasjon som Student A?
Det kan begrunnes
Erlend Baldersheim, Kunnskapsdepartementets forsvarer
Kristin Fossum Stene, konstituert studiedirektør ved UiO, forklarer at forskjellige fag bruker ulike referansestiler. Opplæring tilbys gjennom faglærere, veiledere, og kurs i referanser.
– UiO jobber kontinuerlig med å gjøre informasjonen klarere. Vi vurderer regelverket og praksisen vår på nytt i lys av de nye retningslinjer fra Stortinget og Kunnskapsdepartementet, spesielt i forbindelse med den nye universitets- og høyskoleloven.
– Hvilke tiltak planlegger UiO for å sikre at studentene har tilstrekkelig kunnskap om korrekt kildebruk og selvplagiering?
– Vi følger nøye med på saken som nå er oppe i Høyesterett. Før vi kan vurdere de konkrete konsekvensene internt, må vi vente på dommen, sier Fossum Stene.
UiO, Kunnskapsdepartementet og Student A må vente i fire uker før det avgjøres hvem som får medhold i fuskesaken. Universitas smører seg med tålmodighet, vi får anta at det samme også gjelder jusspirene og de gamle damene.