–Jeg er ikke en russer, men jeg er russisk

I et brunsj-seminar sitter et publikum av undervisere, ansatte og nysgjerrige studenter for å høre på den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov. Han er en av Ukrainas fremste forfattere, og en fremtredende Putin-kritiker.

– Russland bruker tradisjonell russisk kultur til å få deg til å tilhøre Russland, men jeg er ukrainsk og jeg tilhører Europa.

Forfatteren har reist over tusen kilometer fra konflikten i Ukraina til Oslo for å fortelle om krigen, Ukraina og hans litteratur.

For Kurkov er krigen kompleks og et sjokk. Han forteller om hans bestefar som sloss mot tyskerne under andre verdenskrig i Kharkov, en av Ukrainas største byer. Bestefaren ble drept, og begravd i en massegrav. Over de samme massegravene kjempes det igjen.

Les også: “Russiske studenter i Oslo: – Jeg kommer aldri til å flytte hjem”

Nye perspektiver

Kontrasten mellom kaffebaren vi sitter i og konflikten det snakkes om merkes. Langt unna missilene Kurkov forteller om, sitter Weronika Nyka (26) og Silje Gundersen (23). Begge tar en master i språk-studier ved UiO og er ute etter en annet perspektiv på konflikten enn det man får fra media.

– Man får med andre nyanser når man hører noen som er så tett på situasjonen snakke om det som skjer, sier polsk-studenten Nyka.

– Jeg synes det var interessant å høre hvordan han påpekte at han selv er etnisk russer som har vokst opp i Kyiv, sier Gundersen, som går første året på master i russisk.

Hun legger til at hvordan Kurkov omtalte krigen i Ukraina og den politiske situasjonen i Russland, med tanke på hans bakgrunn fra en delvis russistalende befolkning med svært variert kultur, var interessant.

– Jeg synes at særlig det han sa om at han identifisere seg som europeer var interessant. Noe som er tydelig at ukrainere gjør i disse dager, fortsetter Nyka.

Kurkov forteller om hvordan det finnes alle mulige etnisiteter i Ukraina som også snakker russisk. Han knytter det til hvordan Lenin under kommunisttiden russifiserte hver eneste krok av Sovjetunionen. Det innebar, ifølge Kurkov, å fjerne all kultur og etnisitet. Da skulle alle snakke samme språk.

– Det er veldig interessant fordi Ukraina ligger relativt langt øst, men likevel så identifiserer de seg som europeere, og det er viktig for dem, reflekterer Nyka.

Ikke en russer

– Jeg er ikke en russer, men jeg er russisk, sier Kurkov.

Kurkov er tydelig på at selv om han er etnisk russisk, og russisk er morsmålet hans, så identifiserer han seg ikke med tradisjonelle russiske verdier. Han vektlegger særlig demokrati og ytringsfrihet.

– Jeg kan si at jeg ikke stemte på president Zelenskij, og at jeg synes han er en dårlig skuespiller. Jeg kan si hva jeg vil, men i Russland er de alle stille uansett, fortsetter Kurkov, og fortsetter:

– Det ukrainerne kjemper for nå er muligheten til å leve i et samfunn med 400 politiske partier som kan krangle med hverandre i parlamentet og være respektløse overfor regjeringen.

Merkes i hverdagen

Språk-studentene forteller at de kjenner på krigen i Ukraina i hverdagen.

Den siste tiden har Ukraina vært et stort tema i et av metodefagene Gundersen tar i russisk. Hun forteller at de lærer om hvordan Putin har bygget opp Russland. De knytter det opp mot hvordan den russiske presidenten har gått inn i Ukraina nå.

– Det går veldig inn på oss. Jeg prøver å dra på mange av disse arrangementene for å se det fra et litt annet perspektiv av konflikten, og ikke bare det politiske, sier Gundersen.

Nyka på sin side forteller at de ikke snakker like mye om krigen i fagene hennes, men at hun har nær familie i Polen og har mye kontakt med dem.

Les også: “Ukrainske, russiske og hviterussiske studenter i Norge får pengestøtte fra regjeringen”