NSO-valg
Vil forene by og «gokk»
Finnes tullestudier? Hvordan skal studenter bo? Og er fokuset på storbyuniversitetene for stort? Om under én måned velges Norges mektigste student, og Universitas har snakket med hun som kan bli den første i vervet fra Universitetet i Sørøst-Norge.
Publisert
Forrige uke ble det offentliggjort at Ada Margrete Seim, Oscar Hellberg-Kvalsvik og Eva Franko Aas skal kjempe om å lede Norsk studentorganisasjon (NSO). 26 år gamle Seim fra Kvinnherad på Vestlandet er for tiden frikjøpt fra barnehagelærerstudiet på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), hvor hun siden i fjor sommer har vært studentenes øverste tillitsvalgte. Nå håper hun på et nytt år i studentpolitikken – men denne gangen på vegne av nærmere 270.000 studenter.
Utenbysfra
Som andre studentpolitikere, kjemper Seim for økt studiestøtte og bedre studiekvalitet. Når hun bes peke på noe som skiller henne fra motstanderne, viser hun til studiested.
Jeg har både perspektivet på hvordan det er i byen i Drammen, og helt ute i gokk.
– Jeg skiller meg ut ved at jeg kommer fra en desentralisert institusjon. Så jeg har både perspektivet på hvordan det er i byen i Drammen, og helt ute i gokk på Rauland.
Hun poengterer at hun derfor ser viktigheten av at man fokuserer på mer enn bare byinstitusjonene. Både i student- og rikspolitikken.
– I statsbudsjettet er det to institusjoner der pengene ligger: NTNU og UiO. Det er av forståelige grunner, men man må også rette søkelyset mot de andre. Regjeringen er jo opptatt av å utdanne i hele landet, og da må man også prioritere hele landet.
Vinner Seim valget, blir hun den første fra USN til å bli NSO-leder. Hun tror det kan tjene organisasjonen med en leder som ikke studerer i Oslo, hvor NSO har sitt hovedkontor.
– Jeg vil ikke lage noen «Oslo-og-oss-andre-stemning», men jeg vet hvordan det er å være fra utenfor Oslo-institusjonene. Også skjønner jeg at vi ikke får reist rundt til de andre institusjonene hver uke. Men da vil jeg være mer tilgjengelig, og være litt bedre på å følge opp medlemslagene.
Hun synes selvsagt at det ville vært kult å være den første NSO-lederen fra USN.
– Men jeg blir også den første fra Kvinnherad, hvis jeg blir valgt. Så jeg er dobbelt offer.
Oppmerksomhetsstrøm
I slutten av november 2025 argumenterte Seim i Dagsnytt 18 på NRK for at studentsamskipnader også må få norgespris. I etterkant fikk deltakelsen mye omtale. Men ikke på den måten hun ønsket.
– Det var en misforståelse, for på vei ut av studio ser det ut som om direktøren for samskipnaden i Sørøst-Norge tar meg på rumpa. Han var jo ikke borti meg i det hele tatt.
Hun syntes at det var frustrerende at debatten i etterkant handlet om det påståtte rumpeklasket, etter at hun kom for å snakke om noe hun virkelig brant for.
Under debatten kalte også stortingsrepresentant Solveig Vik (Ap) det en «glipp» at samskipnadene ikke er omfattet av strømstøtteordningene. Drøye tre måneder senere, er ennå ingenting skjedd.
– Jeg mistet nesten litt troen på strømstøtten, helt til SV la ut at to av deres stortingsrepresentanter har fremsatt et representantforslag om å endre dette.
Hun viser her til at SV-politikerne Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken i desember i fjor la frem et forslag om at Stortinget skal be regjeringen sikre at også studentboliger omfattes av norgespris. Saken er nå til behandling i energi- og miljøkomiteen, og er forventet klar til stortingsbehandling 9. april.
Seim er fornøyd med at saken endelig følges opp.
En offentlig beklagelse
Under en debatt NSO arrangerte mellom kandidatene forrige fredag uttalte Seim at det finnes tullestudier. Hun begrunnet det med at USN har visse rare studier, som kanskje ikke trengs. Hvilke visste hun ikke, men «master i tekstil» ble foreslått. Til Universitas er tonen en annen.
– I debatten så klarte jeg å si at det finnes tullestudier. Det tror jeg egentlig ikke på. Og jo mer jeg tenker på det, desto rarere synes jeg det er at jeg sa det.
– Så du vil si unnskyld til master i tekstil?
– Virkelig! Vet du hva? Er det noe jeg brenner for, er det tekstil. Kan dette være en offentlig beklagelse til master i tekstil, vær så snill? Så skal jeg aldri si at det finnes tullestudier igjen. Det må jeg bare beklage.
På spørsmål om ikke Seim tror det kunne vunnet noen stemmer å ha et slikt standpunkt, utdyper hun sitt synspunkt.
– Grunnen til at jeg svarte «ja», egentlig, er at det er veldig mange studier som går på tomgang, med få søkere hvert år. Man kan spørre seg om det da er nyttig. Samtidig ser man de som har studert Ukrainsk tidligere, for eksempel, uten at man har tenkt det trengs. Så trenger man det plutselig. Det er det som er så vanskelig med å definere hva som er viktig og ikke.
– Hva skal til for at tekstilkunst kommer opp på hylla Ukrainsk er nå?
– Egentlig er det ganske aktuelt. Vi har for eksempel tradisjonskunst-tekstil, og de tar jo vare på norsk kulturarv. Og hvis du ser til Ukraina, så ser du at kulturen er noe av det viktigste for å bygge opp landet. Da er det viktig at noen har studert tekstilkunst og tatt vare på kulturarven.
Tap og vinn i samme sinn
– Hvordan skal du feire hvis du vinner valget, da?
– Åh, da skal jeg feire med en Jäger-shot, svarer Seim før fotografen bryter inn.
– En?!
– Kan hende det blir litt fler. «Gæren».
– Og hvis det ikke går din vei..?
– Da blir det også en Jäger-shot!
– Og da ihvertfall flere, eller?
– Jaja, da har jeg ingenting å tape.
