Kraftig økning i likestillingsmidler for 2008

– Vi har prioritert å søke om midler til post.doc.-stillinger, sier Terje Wyller, dekan ved Teologisk fakultet (TF).

Han forteller at det ikke lenger er nok å ha en doktorgrad for å søke fast vitenskapelig stilling ved Universitetet i Oslo (UiO), men mener at en post.doc.-stilling gir arbeidsrom nok til å kvalifisere seg ytterligere. Det vil bidra til øke rekrutteringen, tror Wyller.

– Per i dag har vi ingen kvinner i post.doc.-stillinger, selv om vi skulle ønske det. Utlysinger på førsteamansuensis-nivå har vist at det finnes mange gode kvinnelige søkere, men at de ofte ikke har mange nok publikasjoner å vise til, sier han.

Øker mest

I år søkte de ulike fakultetene om til sammen 3,9 millioner kroner til likestillingstiltak. I fjor ble det søkt om 1,6 millioner.

– En positiv økning, mener Anna Vibeke Lorentzen, likestillingsrådgiver i organisasjons- og personalavdelingen ved UiO.

Potten som ble fordelt i år var på 1,9 millioner kroner. I fjor var den på 1,6 millioner. Det teologiske menighetsfakultet (TF) er det fakultetet som i størst grad har fått merke økningen. I fjor fikk de null kroner. I år: 242 000.

– TF satser mer på likestillingstiltak i år enn tidligere, og har satt av mer penger til å gjennomføre tiltakene, forklarer Lorentzen.

Tildelingsvinner

Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat) er likevel vinneren av årets tildelingsrunde. Hele 555 000 kroner har kommet fakultetet til gode, og dekan Knut Fægri er tilfreds.

– Man kunne alltids søkt mer midler og fått gjort enda mer, men jeg er fornøyd, sier han.

Fakultetet har fått støtte til blant annet undervisningsfrikjøp (forskningstermin, red.anm.), reisestipend og karriereforfremmede tiltak ved senter for fremragende forskning. Tall fra 2006 viser en andel på 32,5 prosent kvinnelig ansatte på MatNat, og gjør dermed fakultetet til likestillingsversting på UiO. Fægri tror ufordringen er sammensatt.

– Frikjøp av folk for å kvalifisere seg til vitenskapelige stillinger er viktig. Men det er mye som spiller inn, og noe av det kan vi ikke gjøre noe med. For eksempel barnepass, sier han.

Men flaskehalsen mellom avlagt doktorgrad og fast vitenskaplig stilling får ikke like mye fokus på MatNat som på TF.

– På MatNat vil vi gjerne at folk gjør sine post.doc.-arbeider utenlands, ihvertfall utenfor UiO, forteller Fægri.

Skeptisk til bevilgninger

Universitetsstyrerepresentant i Studentparlamentet, Camilla Strandskog, stiller seg skeptisk til bevilgningene.

– Dette er ikke mye penger, så vi får se om det har noen effekt, sier hun.

Strandskog har imidlertid ingen sterke motforestillinger mot de planlagte tiltakene, og mener tilrettelegging for kvinner er viktig, så lenge det ikke innebærer lovfesting, øremerking eller spesielle bonusordninger for å ansette kvinner.

– Men spørsmålet er om dette er fornuftig ressursbruk, sier hun.

Likestiller menn

Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) fikk akkurat det de søkte om. Men med sine tildelte 36 000 kroner ble de tilgodesett med den minste delen av likestillingspotten.

– Likestillingsarbeidet hos oss kan være litt annerledes enn hos andre, siden våre kvoter er oppfylt. Vi har fokusert på coaching av unge kvinnelige ledere og tematisert hva det vil si å ha en kvinnedominert ledelse, forteller Karen Jensen, dekan ved UV.

UV har i tillegg satt fokus på inkludering av menn i kvinnedominerte miljøer.

– For kvinner er ofte det å være i mindretall en barriere for å bli ledere, for menn er det et mulighetsrom, sier Jensen.

– Likevel søker dere penger for å inkludere menn?

– Vi har ikke nok kunnskap om hvordan dette fungerer her, og søker midler for å skaffe oss erfaring. I mange sammenhenger er det en fordel å være mann, men ikke alltid.

Les også saken om kjønnskvotering på side 6 og 7.