Loddtrekning om å bli psykolog

– Vi er nokså sikre på at det kan bli flere A-kandidater som søker opptak enn vi har plasser til. I Nasjonalt fagråd for psykologutdanning har vi derfor vedtatt å ta i bruk loddtrekning, sier instituttbestyrer ved Psykologisk institutt i Oslo, Fanni Duckert.

Gjennom kvalitetsreformen ble antall ståkarakterer redusert fra 31 tallkarakterer til fem bokstavkarakterer. Flere får dermed beste karakter, og det blir vanskeligere å skille mellom de flinkeste kandidatene. Loddtrekning har blitt løsningen.

Ingen forskjell på 1.5 og 2.2

De 151 studentene som har avlagt eksamen etter gammel modell og søkt overgang til den nye årsenheten, vil få omgjort tallkarakteren til bokstaver. Kandidater med karakterer mellom 1.5 og 2.2 vil få A, og dermed stille likt.

– Etterhvert vil nok antallet kandidater med karakteren A normalisere seg, men det at de i høst må ty til midler som loddtrekning, tyder på at hele overgangsordningen er lite gjennomtenkt, sier leder for Studentutvalget ved psykologi, Trude Os.

I tillegg påpeker hun at et spill med tilfeldigheter kan være svært belastende for de involverte studentene.

– Å miste kontroll og påvirkningskraft over egen skjebne kan være en tung mental belastning, spesielt når det er noe du jobber hardt for. Dette burde psykologer være de første til å vite, sier Os.

– Det blir ikke aktuelt å gå på tilbake til den gamle køordningen, hvor studenter kunne risikere å vente opptil fire år på en lovet studieplass. Men de som har tapt en loddtrekning har alltids mulighet til å søke igjen. Hvis det er mange slike studenter med toppkarakterer, kan vi få et varig problem, sier Duckert.

Av denne grunn utelukker hun ikke at instituttet i fremtiden vil måtte vurdere søkere utfra flere kriterier enn de gjør i dag.

– Det kan bli aktuelt å legge karakterer fra videregående eller andre tilleggspoeng til grunn i vurderingen av søkerne. Men per i dag er det for tidlig å si hva vi vil foreta oss, presiserer hun.

Paradoksalt

Ifølge nestleder i Utdanningskomiteen på Stortinget Søren Fredrik Voie (Høyre), burde de allerede ha gjort noe med saken.

– Prinsipielt stiller jeg meg kritisk til at tilfeldigheter og ikke ferdigheter skal avgjøre opptak til studier. Her burde instituttene i samråd med studentene ha utarbeidet et utvelgelsessystem som er bedre tilpasset det nye karaktersystemet, sier Voie.

Han synes i tillegg det er bemerkelsesverdig at det er fagmiljøene ved psykologi som benytter seg av slike seleksjonsvirkemidler.

– Vitenskapen psykologi er leverandør av en rekke langt mer velfunderte utvelgelsesmetoder til arbeidslivet, så det er rimelig paradoksalt at akkurat de tar i bruk slike midler, sier Voie.

@mt.En billig løsning

Kristen Hagen, Torgeir Thorrud og Ivar Goksøyr Silnes har alle tre ambisjoner om å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. De synes det er frustrerende å tenke på at alt det arbeidet de legger bak seg dette semesteret, kan være forgjeves, uansett hvor godt de gjør det på eksamen.

– Loddtrekning er i mine øyne svært uakademisk, men det at det er billig har vel kanskje mer å si, sier psykologistudent Kristen Hagen.

I tillegg til at de tre står i fare for å tape kampen om plassene på grunn av loddtrekning, kan de i verste fall miste retten til å søke om opptak. Hvis Nasjonalt fagråd for psykologutdanning vedtar, som foreslått, å begrense antallet søkemuligheter til tre ganger, vil deres muligheter være over ved tre tapte loddtrekninger.

– Klart det er frustrerende å ha i bakhodet, men man kan jo ikke gi opp av den grunn, sier Hagen.