Billedskjønn på Blindern

Jeg merker det idet jeg skal stå opp: I dag skal jeg intervjue en supermodell. En av verdens vakreste kvinner.

Riktignok er det 20 år siden Anette Stai figurerte på forsiden av Vogue og var en av de mest etterspurte modellene i verden, men fortsatt er hun slående vakker. Jeg kjenner at de blå ringene pulserer under øynene, og håret vil bare ikke legge seg slik jeg vil.

Ny på Blindern

– Jeg har jo sett, opplevd og lært mye, men jeg savner den boklige kunnskapen. At det ble pedagogikk var litt tilfeldig – jeg har noen gode venner som skal studere det samme. Jeg har lyst til å studere andre emner også, gjerne filosofi. Egentlig er alt spennende, men jeg tar ting som de kommer og har ikke noen klare målsetninger med studiene, sier Stai.

Hun er på Blindern for andre gang. Første gang var dagen før. Hun skal studere pedagogikk mellomfag på heltid dette semesteret, grunnfag tok hun på Friundervisningen i fjor.

Stai føler seg privilegert som har gjort så mange spennende ting. Likevel har hun alltid ønsket å studere.

– Jeg husker spesielt en periode da jeg jobbet i Tyskland. Jeg husker at jeg stod og ventet på drosje flere dager på rad når noen jenter kom forbi, på vei til skolen. Jeg ønsket veldig at jeg var en av dem, forteller eksmodellen.

Plystrende pubertetsutskudd

Pedagogikken har hun vært innom før. Mens hun var modell prøvde hun seg nemlig som lærervikar.

– Kanskje ikke noe sjakktrekk, gutta plystret hver gang jeg snudde rumpa til, sier Stai, som har stor respekt for lærerne på de lavere trinnene i skolen.

– Selv følte jeg ofte at jeg kom til kort. Alt var vanskelig, men kanskje særlig førsteklasse, der det var 20 små, frustrerte barn som trengte hjelp til alt, sier Stai.

Ens ærend til Kastrup

Modeller ble ikke superstjerner før cirka ti år etter at Stai la bort karrieren. Nordmenn så ikke spesielt mye motestoff i kioskhyllene for 20 år siden.

– Det fantes jo ikke moteblader i Norge mens jeg var modell. Hvis jeg var avbildet i et blad, hendte det at faren min dro ens ærend til Kastrup for å kjøpe det, forteller Anette Stai.

Bold og blodig

En periode hadde Stai et sterkt ønske om å bli veterinær. Hun jobbet med dyr for å få den obligatoriske praksisen som kreves for å komme inn på studiet.

– Jeg kastrerte en gang fem hester helt alene. Veterinæren jeg jobbet for hadde ødelagt akillesen, så han stod ved siden av og instruerte mens jeg skar så blodet rant, forteller Stai, og konstaterer at hun har fått sin del av å trekke ut kalver og avlive katter.

– Har du noen dyr nå?

– Nei, men jeg vurderer å skaffe meg høner. På den måten kan jeg få egen tilgang på økologiske egg. Ellers har vi ikke mulighet for å ha dyr på Bygdøy, der vi bor nå, sier hun.

Vokst fra Pokémon

Stai er opptatt av at hensynet til barna går først, og vekttallene får komme når de kommer.

– Jeg planlegger å ta ti vekttall dette semesteret, så mye har jeg ikke tatt samtidig før, så vi får se om det blir litt for hektisk i forhold til ungene. Den yngste av sønnene mine har epilepsi, og den er så kraftig at han av og til må legges i narkose når han får anfall. Derfor har jeg hele tiden vært nødt til å være tilgjengelig. Det viktigste er at barna har det bra, understreker hun.

Stai liker bedre og bedre å være mor. Etter hvert som barna blir eldre og har egne meninger og tanker, synes Stai at hennes egen rolle blir enda mer utfordrende og interessant.

– Jeg snakker om så mye spennende med sønnene mine nå. Vi kan fortelle hverandre hemmeligheter og har en intimitet som jeg setter stor pris på, og som jeg håper vi kan beholde lenge! Også kan vi gjøre litt ordentlige ting sammen nå – gå på kino for eksempel, og se noe annet enn Pokémon – jeg hater Pokémon, sier mamma Stai.

Knølete fotografer

Stai stikker av med fotografen for å ta bilder. Når de kommer tilbake, kan jeg ikke dy meg, jeg må spørre om hun syntes fotografen var flink?

– Kjempeflink. Han var rask og effektiv. Slike ting ble mine viktigste kriterier for å skille mellom hvem jeg likte å jobbe med og hvem som bare var slitsomme, sier hun og tar en stor slurk Farris.

–

Så du har opplevd dårlige fotografer i karrieren?

– Ja, absolutt! Det er masse proffe fotografer som knøler fælt! Noen plundrer med å sette i ny film, og noen er fryktelig opptatte av det tekniske, og skal hele tiden skifte bakgrunn og slikt. Jeg tror ikke det er noen andre enn dem selv som ser de små variasjonene, sier hun.

Tre bra bilder

– Hendte det at du var misfornøyd med modellbilder som ble tatt av deg?

– Ja, det var i det hele tatt veldig sjeldent at jeg var helt fornøyd med bilder! Vi er alle forfengelige, er vi ikke? Og modeller får hele tiden høre hva som er galt med dem, sier Stai.

–

Hva var galt med deg?

Stai spretter opp fra benken, stiller seg opp foran meg og peker mot beina.

– I can spell Ohio!

– Hæ?

– Jeg er så fryktelig hjulbeint, beina mine ser ut som en O. Det fikk jeg høre gjennom hele karrieren. Jeg tror ikke det er mer enn tre bilder i løpet av karrieren min som jeg virkelig synes er bra, sier den selvkritiske eksmodellen.

Disse tre bildene ble tatt på De Karibiske øyer. Hun hadde god kjemi med fotografen og en fantastisk stylist, men lyset hadde mesteparten av æren.

– Vi fotograferte akkurat idet sola forsvant ned bak horisonten, og lyset der er helt spesielt. Det varer bare i ti minutter, sier hun.

En av de norske fotografene som har jobbet mye sammen med Stai er Pål Rødal.

– Hun er veldig profesjonell. Man blir det av å jobbe med alle de beste fotografene i verden, sier han.

Han har tatt bilder av og for henne da hun var modell og da hun var moteredaktør i Tique. Han beskriver henne som varm og ujålete, og tror hun vil greie seg bra som student siden hun er veldig ambisiøs og prinsippfast.

Ingen bimbo

– Hun levde et liv som vi ikke kan forestille oss. Hun gikk fra å være storesøsteren som passet på at jeg ikke ble plaget når jeg begynte på nye skoler, til et liv som verdenskjent toppmodell. Det var nok ikke alt som var like enkelt å takle for en hjemmekjær og matglad jente i 20-årsalderen, sier lillebror Paul Stai.

Jenta fra Nesodden ble kjendis over natten da hun ble kåret til «Face of the 80s» av modellbyrået Ford Models i New York. Plutselig var hun en av verdens mest etterspurte modeller, og det fulgte noen år med hardkjør.

– Jeg var helt uforberedt på det jeg ble kastet ut i. I ettertid har bransjen beklaget måten de behandlet meg på, sier Stai.

Broren fikk også til en viss grad fikk oppleve søsterens kjendisstatus på kroppen.

– Det var nok en del som automatisk trodde at hun var dum og blond og at hun ville bli veldig blasert av kjendisstatusen. Ingenting av dette har slått til, men uansett var det mange som hadde meninger om henne. Enten måtte jeg bare forholde meg til disse meningene, eller argumentere mot, sier lillebror Stai.

Professor wannabe

Anette Stai ser fram til å studere ved Universitetet, selv om hun har opplevd noen mindre startproblemer med manglende kompendier og kabal med skolefritidsordningen til sønnen.

– Dessuten føler jeg meg litt forvokst sammen med alle 20-åringene her. Men det går bra, for jeg later bare som om jeg er professor, sier Anette Stai.

Selv om hun ønsket å være student da de fleste av hennes jevnaldrende var det, angrer hun ikke nå på at hun heller valgte å være modell.

– Og hadde jeg blitt oppdaget på nytt som 40-åring hadde jeg helt klart grepet sjansen til å bli modell igjen, sier Anette Stai.