Politikkens indre dynamikk

HVA: Professor i statsvitenskap

HVOR: Universitetet i Oslo

Få vet mer om norsk politikk enn valg- og partiforsker Hanne Marthe Narud. Hun er blant de mest siterte kvinnelige professorer i norske medier og mener at vi kan stole på politikerne.

– Hva forsker du på?

– Jeg forsker blant annet på partienes rolle og funksjon i det moderne samfunnet. Bildet som har vært tegnet av det politiske livet har båret preg av mørke spådommer om partienes og demokratiets fremtid – partiene har fått færre medlemmer, valgdeltakelsen har gått ned og færre synes å være interessert i politikk generelt. Selv om dette er tendenser vi ser i alle vestlige demokratier, tror jeg ikke at partiene er blitt svekket på andre områder. Det er nok heller snakk om at partienes indre dynamikk og at det politiske engasjementet har endret karakter. Folk deltar fortsatt, men på andre måter nå enn tidligere.

– Hvordan har deltakelsen endret seg?

– Partiene er ikke lenger like avhengig av økonomisk støtte fra medlemmer som før. I tillegg til medlemsavgift og penger fra organisasjoner, kommer store deler av inntektene deres fra staten, som fordeler støtte med utgangspunkt i hvor stor oppslutning partiene får ved valg. Økonomisk sett står partiene sterkere enn noensinne. Vi ser også en økende profesjonalisering av politiske verv. De som rekrutteres til lederstillinger i partiene, har gjerne relevant utdannelse og bakgrunn som politiske rådgivere i partiet.

– Hva er årsaken til den synkende interessen blant menigmann?

– Med økt velstand har de store klassekonfliktene her i landet forsvunnet. Dermed mangler vi i dag de store sakene som mobiliserte folk til å gå inn i partiene og ut til valglokalet før i tiden. Da for eksempel klassekonflikten var på sitt sterkeste, var det en helt annen mobilisering av velgerskaren. I dagens Norge har vi gode materielle og sosiale rammevilkår for å leve et godt liv. Kanskje er vi blitt litt bortskjemte. I og med at de store kampsakene har falt bort, synes kanskje velgerne at partiene har blitt for like hverandre, og at valgresultatet ikke vil forandre så mye. Det er synd, fordi partiene står jo for ulike ideologiske retninger i dag også. Det er viktig å stemme for å kunne innvirke på den politiske kursen.

– Er denne utviklingen en fare for demokratiet?

– Det er så klart ikke et sunnhetstegn, men samtidig er Norge, med en valgdeltakelse på nærmere 80 prosent, langt unna faresonen. For å stimulere til økt valgdeltakelse, tror jeg det er viktig å vekke følelsen av borgeransvar. Partiene selv jobber aktivt for dette. De er jo også tjent med å mobilisere velgerne.

– Hva avgjør hvilke saker som blir frontet i valgkampen?

– Det er viktig for partiene å skape en egen identitet og å bli gjenkjent. De sakene partiene fokuserer på under valgkampen, er gjerne forankret i partienes kjerneverdier, som de vet vekker tillit hos sine kjernevelgere. For Høyre er for eksempel skatt et kjernetema, mens Fremskrittspartiet fokuserer på innvandring og Senterpartiet på distriktspolitikk.

– Men når partiene frem med sine budskap?

– Jeg tror media er opptatt av å dekke alle partier og felter. Men av og til blir dramaturgien for fremtredende. Hva folk er interessert i, spiller selvsagt også en rolle for hva som får oppmerksomhet. Med nye sosiale medier har partiene mulighet til å nå gjennom via andre kanaler enn tidligere. Det er imidlertid ikke sikkert at partiene når ut til så mange gjennom de nye mediene. Nettsider, Facebook og liknende er medier man aktivt må oppsøke. Og det vil ikke velgerne gjøre med mindre de i utgangspunktet har den tekniske kompetansen og den politiske interessen.

– Hva skjer når valget er over?

– Det avhenger av valgoppslutningen og regjeringskonstellasjonen etter valget. En ettparti-regjering vil ha større mulighet til å gjennomføre sin egen politikk enn en koalisjonsregjering, og en flertallsregjering vil ha større gjennomslagskraft enn en mindretallsregjering.

– Vi kan altså stole på politikerne?

– Ja, i det store og hele, selv om det nok er fristende for dem å komme med litt

valgflesk i disse tider. Men de trenger stemmer for å kunne gjennomføre det de lover.