Nynorsken forenkles

– Bokmål er som dansebandmusikk, mens nynorsk er jazz, sier Kjell Andreas Oddekalv, sunnmøring og musikkvitenskapsstudent.

Sammen med Ørjan Skår som studerer statsvitenskap tilhører han en språklig minoritet: Studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) som skriver nynorsk på oppgaver og eksamen.

Trenger fast norm

Ifølge semesterregistreringen for høsten 2009 har bare 693 av 27 500 studenter oppgitt nynorsk som hovedmål, noe som tilsvarer 2,4 prosent. Den nye rettskrivingsformen skal fjerne alle klammeformer og dermed innføre en strengere linje for hva som er korrekt nynorsk.

– Vi håper den nye formen vil gjøre det enklere å skrive nynorsk. Vanlige folk, spesielt i skoleverket og det offentlige, skal kunne skrive et korrekt språk. For å få til dette er det viktig med en ren form uten forvirrende sideformer, sier Grete Riise, leder i Rettsskrivingsnemda.

Målet er at den nye formen skal innføres i mai 2012. Dette er nynorskstudentene positive til.

– Samnorsken og alle de ulike skriveformene skaper bare forvirring. For meg er nynorsk et naturlig valg som skriftspråk, men alle som skal lære seg nynorsk som sidemål kan trenge en fast form å forholde seg til. Det er mulig folk vil skrive flere feil med en strammere linje, men det blir lettere å finne ut hva man har gjort feil og hvordan man skal rette det, sier Oddekalv.

Vil forenkle språket

Leder for Språkrådet, Sylfest Lomheim, forventer en debatt i det man har bestemt at klammeformene skal fjernes. Han vedgår at det er et motsetningsforhold mellom målsetningene om en nynorsk som skal appellere til brukere over hele landet, og en strammere rettskrivningslinje.

– Det skal fremdeles være valgfrihet i nynorsk, men mindre valgfrihet enn det er i dag, sier Lomheim.

Ørjan Skår, som tidligere skrev bokmål på akademiske oppgaver, har nylig gått tilbake til å skrive nynorsk.

– Fag og pensum er vanskelig tilgjengelig på nynorsk, og derfor var det lettere å skrive oppgaver på bokmål, sier han.

Begge studenene mener at det føles bedre å skrive på nynorsk. Både fordi det ligger nærmere deres egen talemåte og fordi det er en mer estetisk uttrykksform.

– Det er trist dersom nynorskbrukere går over til bokmål i det de begynner på universitetet. Nynorsk er jo så vakkert! Hør bare på ord som «røynda», «naudsynt» og «kjensle» – ord som dette må jo bare uttrykkes på nynorsk, sier Oddekalv.

Riise håper den nye rettskrivningsformen kan gjøre det enklere å holde på nynorsken.

– Mange slutter å skrive nynorsk i det de begynner på en universitets- eller høyskoleutdanning. Man blir møtt med fag og pensum som er tilrettelagt for bokmål, og mange blir usikre på skriftspråket sitt. Det er alltid en utfordring å være i et språklig mindretall, men forhåpentligvis kan en ny rettskrivningsform gjøre det enklere for studenter som vil skrive på nynorsk, sier Riise.

– En vanskelig jobb

Det mener Arne Torp, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Stortinget har bestemt at samnorsken er død, og at det er behov for en løsning uten sideformer og med færre valgfrie former. En språknorm uten slike former er veldig vanskelig å komme fram til dersom en samtidig skal ta hensyn til variasjonen i talemålet – altså dialektene.

Torp mener ellers at behovet for klare rettskrivningsregler er spesielt viktig for de som skal undervise i norsk.

– Det er veldig krevende å være morsmålslærer, og de ulike sideformene har bidratt til å gjøre norsklærerens arbeid ekstra vanskelig. Selv om det nå strammes inn, vil det utvilsomt bli mye rot i nynorsken hos folk flest også heretter. Jeg er selv veldig glad i nynorsk, men er dessverre ikke framtidsoptimist på nynorskens vegne, sier Torp.