Matematikere tvinges til å velge det private

– Vi har ikke råd til å ansette nye forskere i faste stillinger, sier en oppgitt kontorsjef ved Matematisk institutt (Mat.nat) Yngvar Reichelt.

Forgubbingen ved instituttet har lenge vært et problem som vil få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen til matematikkfaget i fremtiden. Dette kunne vært løst dersom instituttet hadde midler til å ansette de mange unge forskerne som faktisk ønsker å jobbe ved Universitetet.

Utopisk

Forsker Atle Jensen er en av de heldige som har fått stilling som forsker ved Matematisk institutt.

– Men stillingen er ikke fast. En fast stilling er en utopi ingen engang tør drømme om her på instituttet, forteller Jensen.

Reichelt bekrefter at det finnes mange dyktige matematikere som ønsker å jobbe ved Matematisk institutt. Han viser til den siste utlysningen av en post.doc.-stilling der 22 søkere har meldt seg.

Det er ikke bare faste stillinger instituttet mangler penger til. Også i antall stipendiater har instituttet måttet kutte drastisk de siste årene.

– I 1977 hadde vi 18 stipendiater. I 2001 hadde vi bare fire, sier Reichelt.

Trenger millionstilskudd

– Vi trenger to nye stillinger i året for å opprettholde en forvarlig rekruttering til instituttet. Dette tilsier en million kroner ekstra i året, sier Reichelt.

Fakultetsdirektør ved Det matematisk-vitenskapelige fakultet Birger Kruse innrømmer at mangel på midler til nye stillinger er et reelt problem.

– Men dersom regjeringen vedtar den planlagte opptrappingsplanene for norsk forskning, ser tidene lysere ut for instituttene ved Mat.nat., sier Kruse.

Opptrappingsplanen innebærer å få midler til forskning opp på OECD-nivå, som tilsier omtrent fire prosent av BNP.