Mentorer for kvinnelige ansatte
Ved hjelp av personlig veiledning fra en erfaren ansatt skal forskertrangen vekkes hos kvinnene ved Universitetet.
Universitetet utnevner nå 15 mentorer for kvinnelige stipendiater og post. doc.-ere, det vil si de som er ferdige med doktorgraden. Dette er et ledd i handlingsplanen for likestilling som ble vedtatt av Kollegiet i fjor.
– Mentorprosjektet er bare ett av flere virkemidler for å oppnå likestilling ved Universitetet. Vi har også øremerket stillinger for kvinner, sier Fjeld Heltne.
Mentoren skal veilede den kvinnelige stipendiaten, også kalt adepten, og hjelpe vedkommende med karriereutvikling og til å bli fortrolig med universitetssystemet.
– Vi ønsker å stimulere flere kvinner til å velge en forskerkarriere, sier personaldirektør Grethe Fjeld Heltne i organisasjons- og personalavdelingen ved Universitetet i Oslo.
Feiltolket ordningen
Likestillingsrådgiver ved Universitetet Lise Christensen påpeker at mentorprosjektet skal frembringe gjensidig læring.
– Mentorene skal ikke bare være til støtte for adeptene, men selv få innsikt i hvordan det er å være ung kvinne ved Universitetet, sier Christensen.
Dekanene ved de ulike fakultetene kan foreslå både kvinnelige og mannlige mentorer. Jobben er ulønnet, og det er opp til den enkelte professor å takke ja til å være mentor.
Dekan Even Hovdhaugen ved Historisk-filosofisk fakultet gikk automatisk ut fra at en mentor måtte være mannlig.
– Jeg fortolket det slik ettersom det har vært normalt ved slike ordninger, sier Hovdhaugen.
Han kan bare tenke seg to til tre kvinner ved hans fakultetet som oppfyller kravene til en mentorstilling. Hovdhaugen håper å rekruttere tre til fire mentorer ved sitt fakultet.
– Dette skal være erfarne seniorforskere med en viss prestisje og tyngde og bredt erfaringsgrunnlag, sier Hovdhaugen.
Tverrfaglig
De kvinnelige adeptene kan velge mentorer på tvers av fakultetene. Christensen tror det er gunstig med slike krysskoblinger.
– Slik risikerer ikke mentoren å havne i en dobbeltrolle overfor adepten, sier hun.
Mentorprosjektet har vært prøvd ut ved NTNU i Trondheim, og svenske universiteter har lenge hatt slike ordninger. I Sverige har de også hatt mentorer for viderekomne studenter.
– I Norge er mentorordninger relativt nytt. Prosjektet vil i første omgang vare i ett år, men mentoren og adepten kan gjerne fortsette samarbeidet dersom de ønsker det, sier Christensen.
– «adep´t» m1 (av lat. *adeptus \'som har oppnådd\') 1 spøk.: allviter, selvoppnevnt ekspert 2 elev, læregutt .
Kilde: Bokmålsordboka
– Andelen kvinnelige førsteamanuenser er 30 prosent, mens bare 16 prosent av professorene er kvinner.
– Handlingsplanens overordnete mål er å få like mange kvinner som menn i vitenskapelige stillinger.
– Universitetet ønsker at minst 30 prosent av nytilsatte professorer skal være kvinner.