Blåskjortet langtidsstudent

Stian Berger Røsland er i ferd med å komme i orden på sitt nye kontor. Innerst står et overfylt skrivebord, og den nye byrådslederen har funnet en sjelden anledning til å foreta en rask opprydning. Med seg i bagasjen har han blant annet en juridisk utdannelse fra Universitetet i Oslo. Det er imidlertid en bedre bevart hemmelighet at Røsland har en fortid som representant i Studentparlamentet. Og det var en jobb man ikke tok lett på.

– Vi tok studentpolitikken veldig alvorlig, selv om den kanskje egentlig ikke var så viktig. Det sier jo valgoppslutningen noe om, sier han.

Han synes likevel Studentparlamentet er en viktig arena for god politisk skolering, selv om det ikke er den mest gjennomslagskraftige organisasjonen han har vært med i.

– Konfliktnivået var veldig høyt, og det var mange kraftfulle diskusjoner.

Også den gangen var studentpolitikerne opptatt av de store sakene. Et tema som ble gjenstand for særlig debatt var SAIH-tierne, og hvorvidt de hørte hjemme på samme giro som semesteravgiften.

– Jeg husker ikke hva jeg selv mente om saken, men diskusjonene var langvarige og intense, sier Røsland.

Med sin bakgrunn i Unge Høyre, var det ikke unaturlig at han fant veien til SP-fraksjonen Moderat Gruppe. Når dagen ble kveld, og politikerspirene beveget seg fra Villa Eika til Puben, spilte det imidlertid ikke lenger noen rolle om du var radikal eller moderat.

– Festene varte lenge og det var fullt mulig å få mer enn nok av det man trengte av øl og den slags.

Røsland vedgår at han i perioder tilbrakte mer tid på Villa Eika enn på Det juridiske fakultet. Etter at han ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo høsten 1996, skulle det da også ta sin tid før han gjorde seg ferdig med studiene.

– På seremonien da jeg fikk vitnemålet, havnet jeg ved siden av en som hadde begynt på studiet samtidig som meg. Han hadde også sittet i Studentparlamentet, og vi syntes det var litt morsomt at begge hadde brukt så lang tid, sier han.

– Jeg holdt det vel faktisk gående i ti år.

I mellomtiden var Røsland blant annet innom millitæret og kommunepolitikken. Ut over én og annen forelesning, ble det dermed lite faktisk studieaktivitet, inntil han i 2003 på nytt dedikerte seg til studiene. Vitnemålet kom tre år senere. Friheten studenttilværelsen tilbød kan være mye av grunnen til forsinkelsen.

– Jeg gikk fra et ganske strengt regime på videregående skole til å få en mye større grad av frihetsfølelse på universitetet. Kanskje litt for mye, for det ble jo ingen studieprogresjon.

Overgangen til studenttilværelsen innebar dessuten et møte med nye og spennende miljøer. Mangfoldet var riktignok større på ex.phil. enn på jussen.

– Det er nok noen flere blå skjorter på Det juridiske fakultet enn på Institutt for Folkloristikk. Men når det er sagt, er miljøet mer sammensatt enn mange tror, sier han, før han legger til:

– Sa han i sin blå skjorte.