Den litt rare og asosiale

– Det morsomste minnet mitt fra Teaterhøgskolen er da jeg lagde en ti minutters forestilling om bæsj som jeg presenterte for de andre.

Julia Elise Schacht forteller om hvordan hun et av årene hun studerte ved Teaterhøgskolen plutselig gikk lei av all seriøsiteten. Derfor bestemte hun seg for å lage en forestilling om en kvinne som hadde forstoppelse. I utgangspunktet gjorde hun det for å provosere, men Schacht synes selv at det utviklet seg til å bli en fin liten historie om skam.

Resten av tiden ved skolen beskriver Schacht som et svart hull i livet hennes. Hun opplevde det som å bo i en boble, hvor alt dreide seg om henne selv.

– Jeg så absolutt på det som et privilegium å få studere ved Teaterhøgskolen, men jeg følte meg til tider bombardert av lærdom. Vi ble presset av ulike lærere fra ulikt hold, og sånt kan man bli litt gal av. Samtidig har jeg hatt veldig bruk for det jeg lærte i ettertid.

Klassemiljøet opplevde hun som fint og intimt, men litt uinteressant.

– Det var for få konflikter, og jeg følte meg som regel som den kritiske og skeptiske i klassen. Jeg var ofte alene, og hadde andre meninger enn de andre. Hvis jeg skulle satt et stempel på meg selv ville jeg nok beskrevet meg selv som den litt rare og asosiale.

Likevel ble det en del romanser i løpet av de to årene på KHiO, blant annet to seriøse forhold, til tross for at Schacht havnet i klasse med ekskjæresten sin. Hun gjorde det nemlig slutt rett før hun ble tatt opp ved skolen, for så å oppdage at de to skulle se mye mer til hverandre fremover.

– Men jeg merket egentlig ikke noe særlig til det. Vi skuespillere er flinke til å skjule følelsene våre, vet du.

Det Schacht savner mest fra studietida er det å lære noe nytt, og å jobbe sammen med flinke lærere. Men det var ikke alle av dem hun kom like godt overens med.

– Jeg kunne være ganske kjip mot de jeg ikke likte, altså. Det angrer jeg litt på i dag. Samtidig var jeg ganske sjenert, og hadde nok litt autoritetsangst.

Selv om hun har lyst til å lære seg mer om alt fra regissering til psykologi, kunne hun ikke tenke seg å vende tilbake til skolebenken.

– Jeg har av og til lyst til å snike meg inn i forelesningene på Blindern, det skal jeg innrømme. Men jeg syns det er veldig deilig å jobbe. Selv om jeg lærte mye av å gå på Teaterhøgskolen, hadde vi så utrolig mye undervisning. Jeg var på skolen fra ni til seks hver dag, og i tillegg hadde vi lekser og forestillinger. Man trenger rom til å fordøye det man lærer, et pustehull, og det fikk jeg ikke så ofte.

Schacht gjorde seg ferdig med skolen i fjor, og synes det var slitsomt å skulle kaste seg ut i arbeidslivet.

– Jeg slet det første halve året. Det er vanskelig å være nyutdannet, og å stå på bar bakke uten verken jobb eller penger. Man blir veldig forvirret av det. Men nå har ting begynt å rulle igjen, og det er utrolig gøy.

Og selv om ting har begynt å falle på plass for Schacht, er det ingen primadonnanykker å merke hos skuespillerinnen. Hun bor alene i samme leilighet som hun gjorde i studietida.

– Eller, jeg bor jo ikke helt alene da. Jeg deler leiligheten med papegøyen min Kåre.