Fant oppvasken i kjøleskapet

– Med ni stykker i klassen og tretti på hele skolen var vi veldig oss selv nok. Vi var utrolig kritiske til alt. Vi skulle reformere skuespillerverden, og syntes at alt var dårlig! Så kom vi ut, og skjønte at det var jo ikke bare skuespillernes feil. Det handlet om kjemien mellom alle de involverte.

Skuespiller Paul Ottar Haga har sneket seg ut mellom prøvene på musikalen «Mamma Mia!» på Folketeatret. Han skal spille Bill – en av tre mulige fedre til en vordende brud på en gresk øy. Historien er breddfull av karakteristiske personer som driver dramaet fremover, på samme måte som kullet til Haga på Teaterhøgskolen.

– Det var en del sterke personligheter, ja. Men det var takhøyde for sånt. Vi hadde en slags indre justis, og hegnet veldig om fellesskapet.

Årene på Teaterhøgskolen står for ham som en god tid, på tross av hardt arbeid.

– Det var en hektisk tid, gjerne med femti-timers uker. Men vi hadde likevel tid til en del fyll og hor! Jeg husker spesielt dåpsfesten vår i første klasse da vi skulle innvies i «den hellige teaterverden» av andre og tredje klasse. «Dantes guddommelige komedie» var temaet, og vi måtte gjennom helvete og skjærsilden før vi fikk komme til himmelen. Først fikk vi bind for øynene, så ble vi kjørt av gårde til Huk på Bygdøy. Der ble vi slått, kjeftet på, og så kastet de vann i ansiktet på oss. Så dro vi tilbake til skolen hvor det satt en utkledd student på en trone og siterte Shakespeare – «hele verden er en scene». Vi måtte opp på scenen foran ham og gjøre forskjellige ting. Til slutt kom vi til himmelen, og da var det druer og vin på en svær tjukkas. Så var det fest.

Han forteller at det var en del romanser innad i kretsen.

– Det vil jo bli det i et så lite miljø. Men det var ingen tragedier. Man var litt lekekjærester.

Haga husker mange utagerende fester, men forteller at han likevel var en pliktoppfyllende student.

– Det er et så smalt nåløye – når du først kommer igjennom, gir du alt. Vi kunne ikke skulke, det var bare å møte opp dagen etter en fest. De som forsov seg fikk kjeft av oss andre. Det fungerer ikke å komme for sent når det står masse mennesker og venter på deg.

Det hendte likevel at han ble lei. Da prøvde han å holde seg litt for seg selv.

– Vi var jo sammen hele tiden. Jeg hadde nok litt behov for å være sammen med andre venner utenfor miljøet. Og jeg kunne få nok. Av alt og alle. Da ble jeg sur og inneslutta.

Haga flyttet en del rundt under studietiden. Han teller på fingrene.

– En – to – tre – fire... Fem steder tror jeg at jeg bodde. Det var stort sett i kollektiv, og var hyggelig. Det var bare ett sted det skar seg. Der var det sånn at man fant lapper på kjøkkenbenken om morgenen hvor det for eksempel sto: «VASK OPP!» En gang fant jeg oppvasken min inne i kjøleskapet.

– Hva var det viktigste du lærte på Teaterhøgskolen?

– Det må være å være en god medspiller, ikke motspiller. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg lærte det, men det kom etter hvert.