Hadde høne på do

– Da jeg startet på teologistudiene var det ikke engang i tankene mine å bli prest. Jeg var interessert i kirkehistorie, og det var først på slutten av studietiden jeg bestemte meg for å ta praktikum, sier rektor ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Vidar L. Haanes.

– Men så ble jeg jo aldri prest allikevel, fordi jeg endte opp som stipendiat her på MF. Jeg hadde en veldig fin studietid, noe som vel reflekteres i at jeg har fortsatt å jobbe med studenter og i akademia, forteller rektoren.

Studiemiljøet i Oslo bar preg av at mange av studentene også var født og oppvokst i byen, og disse gikk derfor ikke aktivt inn i noe studentmiljø.

– På dette området var det bedre i Trondheim. Der var studentmiljøet mer aktivt og tydelig, sier han.

Men på tross av oslofolks manglende vilje til å skape et tydelig studentmiljø, har Haanes mange gode minner fra studietiden på MF.

– Som fersk student deltok jeg på et bilrebus-løp. Jeg vant, og premien var originalt nok en høne, av typen brun italiener. Jeg valgte å beholde høna og innlosjerte den på badet i hybelen min.

Haanes minnes at det var en fin høne, som la ett egg annenhver dag, noe som en kort periode ga ferske egg til frokosten.

– Det var ikke å forakte! Men etter tre uker med høna på badet overhørte jeg en samtale mellom to eldre damer i oppgangen i Rosenborggata, der jeg bodde. Den ene sa hun måtte til legen fordi hun hørte kaklelyder i ventilatoren. Det var nok ikke helt lov å ha høner på hybelen, og jeg skjønte da at jeg dessverre måtte kvitte meg med den. Løsningen ble at jeg kjørte den opp til en gård i Nittedal og ga den bort, humrer han.

Lærerne og administrasjonen ved MF hadde mye tid til den enkelte student, noe Haanes minnes med glede.

– Vi hadde et veldig godt forhold til lærerne, og ble flere ganger invitert hjem til dem på pizza, sier han.

Haanes var aktiv i studentpolitikken med fagutvalget på MF, og satt både i landsråd og nordisk råd for Kristelig Studentlag. I tillegg spilte han flere instrumenter, sang i kor, spilte volleyball og var en ivrig turgåer både i marka og på fjellet.

– I studietiden møtte jeg også den personen jeg ønsket å dele livet med. Jeg giftet meg og fikk barn tidlig i studietiden, sier Haanes.

Av hensyn til barnet flyttet Haanes og kona ut av oslogryta og bosatte seg på Kolbotn.

– Der hadde jeg typisk nok en liten ekstrajobb som klokker i Kolbotn kirke på søndagene.

I løpet av studietiden ble det også mange og prestisjefylte fotballkamper i gymsalen.

– Men det kunne til tider gå hardt for seg, og kampene endte med flere brukne bein. Når kroppsvekt ikke alltid står i riktig forhold til ferdighetsnivå, kan det fort bli farlig, ler han.