Hamsuns comeback

Nesten hundre år etter sin død gjør Knut Hamsun et slags comeback. Ikke på scenen, men på Chateau Neuf. Tilbake til Studentersamfundet – ifølge noen, der han hørte hjemme. 

Men hva betyr egentlig det?

Deichman mener nemlig at alt startet med et klassisk svigerdrama. Og la oss være ærlige: Få ting er mer allmennmenneskelig enn akkurat det. 

Svigers og milliongebyr

– Det var noen som ringte og sa: «Maren, det står en dame her med en bok som skulle vært levert i 1917,» forteller Haugfos.

I påsken spaserte nemlig en kvinne inn på Deichman. Og nei, hun hadde ikke med seg Hamsun selv – han er fortsatt både død og ferdig utlånt. Men det hun hadde med, vakte oppsikt: En førsteutgave av Sult. Ja, den Sult – en av Norges mest ikoniske romaner, levert tilbake etter 107 år. Og tro det eller ei: Deichman hadde ikke denne utgaven fra før.

Den som til slutt bar boka inn dørene, var ikke den opprinnelige låneren, men svigerdatteren. For når svigers lar ting ligge i over et århundre, er det ofte noen andre som må rydde opp.

– Hun må jo ha lånt boka som student, sikkert? Og så hadde hun den litt lenger enn de tre ukene... og så bare, vel, aldri levert den tilbake, sier Mathias Storm Michelsen Wisløff, markedsføringsleder ved Deichman Bjørvika.

Og hva med gebyret, da? Normalt får du et purregebyr på 100 kroner ti dager etter forfall. Hvis vi skal leke litt med tallene: 107 år tilsvarer 3 905 550 dager. Det blir over 390 000 purringer, og med 100 kroner per stykk snakker vi 39 millioner kroner i gebyr.

Heldigvis ble det verken faktura eller inkasso. Som hovedpersonen i Sult en gang klaget: «Penger! Jeg hadde tre øre igjen...»

Bare et sjeldent comeback for en sulten klassiker.

Hamsun-time

Ifølge stemplingen hadde boka tilbrakt mesteparten av sitt lange liv hos Studentersamfundets bibliotek. Derfor inviterte styreleder i DNS Thea Bråten til en høytidelig returseremoni: fra Deichman og tilbake dit boka hørte hjemme. 

Universitas møtte selvsagt opp. Problemet? Biblioteket var stengt. Minuttene tikket: fem over, ti over, kvart over. Hadde Knut Hamsun allerede sklidd inn blant hyllene og forsvunnet for godt? Eller var det vi som hadde misset noe? Som Hamsun selv en gang skrev i På gjengrodde stier: «Tiden var på seksti minutter i timen fordi det ikke var mulig å komme det nærmere.»

Passende nok var han også en mann som elsket klokker. På Nørholm, gården hans i Grimstad, hang det ur i nesten hvert rom – og flere gikk ulikt. Det forvirret gjestene, men Hamsun? Han trivdes med det. 

Så, på ekte Hamsun-tid, åpner Bråten endelig døren og sier:– Heisann! Deichman er fortsatt her? Vi har holdt på en god stund …

Faste-fest på Neuf

Førsteutgaven av Sult har levd et overraskende glamorøst liv i det siste.

– Boka har jo nærmest vært på verdensturné, sier Haugfos. 

– Alle vil ha Sult i studio, skyter Wisløff inn. 

– Den har vært ute i taxi, tatt turen til Sverige, og historien om at den er tilbake har nådd helt til Island!

For å feire at den litterære rockestjernen endelig er kommet hjem, blir det fest på Chateau Neuf 16. mai. Temaet? Tja…

– Med tema «Sult»? 

– Faste-fest! foreslår Wisløff. 

– Hehe, kanskje ikke helt sånn. Kanskje litt 17. mai-aktig, sier Bråten. 

– Ja, det er kanskje ikke den mest treffende koblingen det heller, sier Haugfos om mannen som etter hvert ble persona non grata i mange norske hjem.

Hamsun på Blindern

Apropos fasting:

– Altså, karakteren fra Sult hadde gjort det bra på Instagram i dag. Han skriver, bader i kaldt vann... sulter, sier Wisløff.

Han er inne på noe. For mens Hamsun nå leveres tilbake til studentene, er det faktisk ganske fristende å tenke på hvordan den navnløse «hvermann» fra romanen ville fungert som student i dag.

– Han hadde vært den personen som ikke helt visste hva han skulle gjøre etter han var ferdig på Blindern, forklarer Wisløff.

Han trekker en overraskende, men treffende parallell mellom Hamsuns karakter og Hannah Horvath fra Girls – den kunstnerisk ambisiøse, selvopptatte og blakke hovedpersonen fra Brooklyn som bare prøver å finne seg sjæl.

Bare at i stedet for tatoveringer og en halvferdig memoar, har vår helt en tom magesekk og en lapp med «Kristiania» skrevet på.