Impulspoeten
HVEM: Helge Torvund (59) STUDERTE: Psykologi ved Universitetet i Oslo NÅR: 1970-1981 AKTUELL MED: Diktsamlingen Alabama? og daglige twitterdikt.
17 år gamle Helge Torvund står sammen med noen kamerater i vårsola parken like ved den hvite gymnasbygningen på Bryne. De diskuterer framtiden. Noen har planene klare: de skal inn i familiebedrifter, inn i jobb eller studere videre. Men du da? sier de og stirrer ventende på Torvund.
– Eg skal bli diktar! hører han seg selv si.
Noen år senere står psykologistudenten Helge i en kiosk på Torshov i Oslo. Han leser anmeldelsen av sin første diktsamling Hendene i byen (1977) med et smil om munnen. Siden den gang har Torvund gitt ut over 20 diktsamlinger, barnebøker og noen fagbøker. Nå twitrer han daglig om alt fra vasking av gulv til latinske ordtak.
– 140 tegn er jo utfordrende for en poet, men jeg opplever at folk setter pris på korte, meningsfylte tekster.
TINGO
Helge levde et slags dobbeltliv i studietiden. I tillegg til psykologipensum følgte han filosfiforelesninger, fordypet seg i billedkunst og litteratur, spesielt finsk poesi og beatlitteratur.
– Jeg hadde alltid med meg en bok på trikken, «trikkeboka» kalte jeg den. Og det var på puben Tørteberg på Chateau Neuf over en kald øl han kom i kontakt med forfattere som Lars Saabye Christensen og Jan Jacob Tønseth. Poesi og musikk ble diskutert med intensiteten som oppstår når man endelig møter andre med samme interesse.
«Det ligger et pilsgyllent skjær over den delen av studietiden min.»
– Gylne dager. Jo, det ligger et pilsgyllent skjær over nettopp den delen av studietiden min, sier han og ler.
Han var også med «Jolly Jumper», en litteraturgruppe oppkalt etter hesten til Lucky Luke. De var en gjeng poeter som møttes jevnlig og diskuterte hverandres tekster. Vindtorn, Mjelve, Ruste, Dag Larsen og mange flere.
– Det var veldig lærerikt og sosialt, men gruppen har nok kommet i skyggen av profilkretsen, med Solstad og Vold og de der. Vi laget ikke noe tidsskrift. Men gruppen var viktig for oss og hadde betydning for poesien.
TINGO
Samme år som Helge debuterte ga også Tor Ulven ut sin første diktsamling, Skyggen av urfuglen. Gjennom en studievenn ble han kjent med den litt blyge forfatteren og fikk personlig overrekt et eksemplar av boken rett under skulpturen på Frederikkeplassen. De ble etterhvert venner og diskuterte poesi, spesielt Obstfelder.
– Jeg tror jeg er den siste som snakket med han før han begikk selvmord. Det blir stille i telefonen på Jæren.
– Han hadde sine problemer, men han var en bra fyr med masse humor. Og en stor poet.
TINGO
Blindern på 70-tallet var veldig politisert og en brennhet arena for venstrevridde diskusjoner. Mange studenter melde seg inn i Akp-ml og kjempet for væpna revolusjon.
– Om du ikke tok et standpunkt, det rette standpunktet, ble du anklaget for å være uten politisk bevissthet.
Av all kunsten og litteraturen som Helge var glad i, mente ml-forfatterne at det meste måtte forkastes som borgerlig. Det var helt uakseptabelt for Torvund. Uten politisk bevissthet var han ikke, og meldte seg derfor inn i en liten anarkistgruppe på Blindern.
– Det var en merkelig og urolig tid, sier Helge, men veldig lærerik også. En del av kunnskapen om kapitalkreftene og deres nesten ustoppelige innflytelsen på samfunnet til egen fordel, har vært viktig ballast.