– Kjedelig!!

– Det jeg husker best fra Blindern er for så vidt studielånet, og ikke minst studentweb! Det var heeelt forferdelig. Jeg hata det. Finne koder til eksamen og sånn. Jeg glemte visst å melde meg av, så fikk beskjed for noen uker siden om at jeg nå var kasta ut. Helt greit.

By:Larm-aktuelle Nils Bech fikk likevel noe positivt ut av undervisningen på Blindern. Blant annet er sangen «Indifferent» inspirert av en av teoretikerne i performance studies, Richard Sechechner. I det hele tatt var tiden på universitetet en inspirasjonskilde for musikkarrieren.

– Det var jo et slags spark bak å gå på Blindern. Da fikk jeg se hva alternativet til musikken var. De exphil- og exfac-greiene var jo så jævlig kjedelige, så da fikk jeg gjort mye kreativt, skrive tekster for eksempel. Jeg leverte aldri exphil, forresten. Jeg skjønte at det der ikke var noe for meg. Egentlig var jeg bare veldig slapp og ekstremt dårlig på å lese. Jeg tok bare de fagene jeg syntes var interessante – estetikk, klassisk sosiologi og kjønn og samfunn, men det siste hoppa jeg av, det var for kjedelig.

Bech fikk i løpet av sitt halvannet år på Blindern med seg 60 studiepoeng, før han kastet seg ut i musikkverdenen for fullt. Men de beste minnene fra universitetsperioden kommer heller ikke fra forelesningslokalene.

– Det var veldig fint med kantina og sånn. Der var det mye kjekke gutter å se på, rett og slett. Og så likte jeg det slitne treningsstudioet på Blindern. Ikke det nye, shiny Domus Althetica. På Blindern trengte man ikke å være så proff, og det er ikke så viktig å være proff når du bare skal sitte å se utover uansett.

Men ikke alle de sosiale samlingene levde opp til forventningene.

– Blindern er jo veldig stort, og hvis man ikke møter opp på de «Nå er det oss på kultur og idéhistorie»-festene, er det ikke lett å komme i kontakt med folk. Jeg gikk en gang på en sånn estetikk-fest, hvor vi endte opp på Garage, hvor vi diskuterte meningen med livet – en skikkelig sånn Blindern-greie. En gutt i klassen som jeg syntes var så utrolig kjekk – jeg tror nesten han var grunnen til at jeg gikk på estetikk – svarte at meningen med livet var kvinner, vin og beruselse. Jeg spurte han om han var en av brødrene Sand, og så strandet egentlig avstandsforelskelsen litt der.

Selv om Bech forlot universitetet før bachelorgraden var fullført, er det sider ved studenttilværelsen som har gjort et uforglemmelig inntrykk.

– Det viktigste jeg lærte på Blindern var at jeg ikke er noen akademiker. Jeg satt på eksamen i et fag som het «Ritualer og iscenesettelse» og tenkte «Men dette her er jo ikke deg, Nils! Det er musiker du skal bli!». Så da leverte jeg bare og gikk. Det gikk jo strålende. Jeg fikk en D. Men det var et veldig diffust fag, et tulleemne. Vi prata om det samme hver bidige gang.