– Kunne hatt et ålreit liv som tannlege

STUDERTE: Odontologi, og senere doktorgrad fra Det medisinske fakultet, UiO.

NÅR: 1979-1985 og 1989-93.

AKTUELL MED:Flere forskningsprosjekter, deriblant et prosjekt om redusert libido blant kvinner og menn.

- Hva er det lureste, å pusse tennene før eller etter at man har spist? Spørsmålet overrumplet Bente Træen i en strikt odontologihverdag som var preget av reproduksjon av kunnskap, og lite stimulering av intellektet.

– På odontologien skulle vi helst ikke tenke. Vi skulle akseptere at sånn var ting bare. Jeg hadde ikke sans for det, men så kommer denne professoren i kariologi og utfordrer noe så personlig automatisert som tannbørsting. Det var en intellektuell utfordring midt opp i det hierarkiske miljøet, sier Træen.

Men noen superstudent var hun ikke.

– Jeg var bare middels faglig interessert og karakterene var ikke gode, men jeg kan fortsatt huske hvor gøy det var å lage en bra fylling. Det fylte meg med en glede å se at en rotfylling ble pen. Men fortsatt, tannlegefaget var ikke «my cup of tea».

Hennes kopp te bestod opprinnelig av å tegne og male. Det residerte en kunstner i magen til Træen, men hun kom ikke inn på kunstakademiet.

– Jeg var ikke så talentfull at jeg ville kommet inn uansett, og da var det samme hva jeg studerte. Jeg tenkte å ta en jobb hvor jeg tjente greit, så kunne jeg tegne og male ved siden av. Jeg ville sikkert hatt et helt ålreit liv som tannlege.

Hun husker episoder med skrekkslagne prøvepasienter som ved ekstreme tilfeller måtte gis valium, selv små barn.

– Må man, så må man, selv om man har tannlegeskrekk. En pasient i full narkose går nemlig ikke så bra. Det blir for mye spytt.

Etter å ha tatt embetseksamen i odontologi, praktiserte hun ni måneder som tannlege før hun siktet seg inn på en doktorgrad.

Etter det har ikke sex – og samlivsspaltene i norsk media vært det samme.

Hvordan hun holdt ut i fem år uten egentlig å bry seg så mye om menigmanns munnhygiene skyldes et superbra sosialt miljø.

– Vi hadde ustyrtelig festlige fester, med masse øl og dansing i helgene. Det er ikke sikkert jeg ville klart meg uten. En natt dansa vi samba til politiet kom, klokka var jo bare 4 – 5...

Samholdet var også sterkt.

– En annen gang var en venninne og jeg på Theatercafeen da en kunstner falt pladask for henne og ville at vi skulle bli med ham på fest, men neida, vi skulle på tannlegefest! Etter å ha kjøpt seg en dyr rødvin fulgte han etter oss, tok av skoene til venninna mi og drakk rødvin av dem. Og vi bare, for en «loser», ass.

Studietiden til Træen gikk rasende fort, og gikk mest til lesing og jobbing i helgene. Det harde arbeidet ga resultater, og endte alltid i en kjempefest.

– Etter hver eksamen, samlet vi til fest og alle sang «New York, New York,» og da vi kom til refrenget skrek alle av full hals: «If I can make it here, I'll make it ANYWHERE!»

Og til dere som lurte: Det er lurest å pusse tennene før man har spist. Sånn er det bare.