Kunnskapsglupsk jernkvinne

HVEM:Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Avslørte Jon Sudbøs forskningsjuks.

Publisert Sist oppdatert

STUDERTE:Sosiologi og medisin ved UiO

NÅR:1977 til 1987

STUDIEGJELD:– Åh, det var enorme mengder! Helt forferdelig...

Hadde Camilla Stoltenberg hatt muligheten, ville hun studert mer. Mye mer. Faktisk kunne hun tenkt seg å studere det meste som lot seg skvise inn i studiekatalogen. Hennes kunnskapstørst er uslukkelig og nesten skremmende i all sin glupskhet.

– Jeg hadde lyst til å studere alt! Det var helt forferdelig da studiekatalogen kom, jeg leste den fra perm til perm. Selv da jeg var ferdig med å studere, bladde jeg gjennom den.

Valget på medisinstudiene var ikke en lett avgjørelse, hun ville mye den tiden, men én ting visste hun: Hun ville drive med forskning og ha mange muligheter åpne. Og mors iver for faget smittet kanskje over på datteren.

– Moren min har en master i genetikk. Jeg kan ha blitt påvirket av henne. Men sett i lys av hva mine venner valgte på den tiden, var valget mitt annerledes. Mange av dem ville bli forfattere og malere, sier Stoltenberg, og legger til:

– Men jeg ville gjøre noe som brakte meg ut til andre, og som lege er man nødt til å forholde seg til andre mennesker som ofte er helt ulik en selv. Det syns jeg er viktig.

Man kan undres om ikke Camilla Stoltenberg var i besittelse av både superkrefter og en superhelt-trikot under den hvite legefrakken. Hvordan kan man ellers rettferdiggjøre hennes umenneskelige evne til å kombinere et krevende studium med en redaktørstilling i medisintidsskriftet Æsculap og en journalisttilværelse i Studentforum, samtidig som hun satt i fakultetsrådet og hadde jobber som blant annet ekstravakt på sykehus, miljøarbeider på psykiatrisk avdeling og på Forlagssentralen?

På mystisk vis fikk Stoltenberg gjennomført alt. Og i tillegg til faglig tyngde ga studietiden henne også gode minner. Hun mimrer over episoder hvor forelesere, noen ganger helt uannonsert, kunne trille inn pasienter i det store auditoriet på Rikshospitalet for at studentene kunne få øvd seg på å stille diagnoser.

– Jeg husker en annen gang da vi som en gruppe medisinstudenter skulle dissekere et lik, og vi klarte å dissekere fram en nerve, og en av oss utbrøt: «Kan man se nerver?! Jeg trodde vi bare hadde nerver».

Mellom disseksjonsøktene og lesesalsittingen var det også rom for romanser. I løpet av sine år på universitetet rakk Stoltenberg å bli samboer, skille seg og få barn.

– Flørte synes jeg man kan gjøre overalt og i alle aldre. For meg er ikke det knyttet spesielt til livet som student. Det gjelder å holde øynene åpne for alle mulighetene, uansett hva det gjelder i livet.

Powered by Labrador CMS