Kvalitetsreformens far

HVEM: Trond Giske, kulturminister (Ap)

STUDERTE: Statsvitenskap, sosialøkonomi og jus ved UiO og NTNU

NÅR: 1990-1997

STUDIEGJELD: – Jeg hadde 230.000 da jeg var ferdig med å studere. Nå har jeg 140.000 igjen.

– Kaffe eller te?

– Hæ?

– Vil du ha kaffe eller te?

– Eh, ingenting, takk.

Kulturministeren stikker hodet ut av kontordøra og etter et halvt millisekund kommer en dame inn med et brett med kaffe og te til oss.

– Kontakten med foreleserne var så å si ikke-eksisterende. Vi kunne nesten like gjerne ha sett forelesningene på TV. Allikevel husker jeg at det var høyt faglig nivå hos de ansatte, så de kan nok ikke klandres for den dårlige oppfølgingen. Ordningen som er i dag med seminarundervisning og tettere kontakt med de akademiske ansatte er mye bedre enn hva vi hadde, sier Giske med dårlig skjult stolthet. Han er mannen som foreslo Kvalitetsreformen da han var utdanningsminister i den forrige Stoltenberg-regjeringen. Selv var han ikke noen mønsterstudent da han studerte på Blindern.

– Jeg var vel hva man kan kalle en skikkelig skippertaksstudent. På den tida var jeg leder i AUF, og derfor ble det ofte knapt med tid. Men når eksamen nærmet seg, kuttet jeg ut alt annet, låste meg inn i leiligheten min i en måned og nileste pensum og notater fra forelesninger. Det var slik jeg kom meg igjennom.

Det ble mye politikk for Giske også da han var på Blindern. Tiden mellom forelesningene gikk nemlig mye med til å diskutere med andre i kantina på SV.

– Jeg har alltid vært interessert i politikk, så derfor var det naturlig for meg å være med andre med samme interesse. På SV-kantina satt vi og snakket om hvordan vi ville at verden burde se ut i fremtiden og sånne ting. De fleste jeg diskuterte med var folk jeg kjente fra før gjennom politikken, så jeg ble dessverre ikke kjent med så mange nye mennesker der oppe, sier kulturministeren.

Han synes det aller viktigste definitivt er den akademiske arbeidsformen.

– Det viktigste jeg lærte var hvordan man skal gå frem for å løse oppgaver av ulike slag, og på hvilke områder man skal anvende hvilken type kunnskap. Det er etter min mening utrolig viktig både i arbeidslivet og ellers i livet.

– Har du noen gode råd til dagens studenter?

– Gode forelesningsnotater til eksamener er gull verdt til eksamensforberedelsene. For min del var notatene nesten viktigere enn pensumbøkene. Ellers er det viktig å ha et sosialt liv utenom studiene. Prøv å bli en del av et fellesskap for eksempel ved å melde deg inn i en studentorganisasjon eller et politisk parti. Og bruk for all del ikke opp studielånet med en gang du får det i hånda.