Revykongen på psykologi
HVEM: Per Christian Ellefsen, aktuell som «Elling» i filmen «Elsk meg i morgen».
STUDERTE: Forberedende, begynte på psykologi grunnfag
NÅR: 1973-74
STUDIEGJELD: – Ikke så mye, nokså normalt tror jeg. Bodde litt hjemme og fikk kunstfagsstipend.
Inne i de mørke katakombene på SV-fakultetet forberedte psykologistudent Per Christian Ellefsen seg til opptaksprøven på teaterhøgskolen sammen med Helge Jordal.
– Fordi jeg brukte så mye tid på å sette opp revy på Chateau Neuf i vårsemesteret i 1974, ble jeg aldri ferdig med grunnfaget. Dessuten fikk jeg vite at jeg kom inn på teaterhøgskolen i juni det året. Men jeg syntes faget var veldig interessant, og jeg kunne sannsynligvis fullført psykologistudiet, dersom jeg ikke hadde kommet inn på teaterhøgskolen, forteller Per Christian Ellefsen.
– Hvorfor denne interessen for psykologi?
– Den ble nok utviklet mens jeg jobbet på Lier psykiatriske sykehus. Jeg har fått vite at Ingvar Ambjørnsen faktisk jobbet der samtidig med meg. Men jeg møtte ham aldri på Lier, altså, jeg tror vi jobbet på ulike avdelinger, forklarer Per Christian.
Selv om hans studenttilværelse på Blindern var relativt kort, synes skuespilleren studiemiljøet var bra.
– Jeg husker bygningen til SV-fakultetet som møkkete, sliten og med masse nedrevne plakater. Men jeg trivdes godt som student der, og fikk mange nye venner. Det var en spennende tid med mange diskusjoner med professorer og i kollokviegrupper.
Store omveltninger i faget på den tida, gjorde at psykologer ble satt i et litt spesielt lys. Det var ikke alltid like lett å si at en gikk på psykologi, forklarer Ellefsen, som mener han absolutt har fått bruk for det han lærte på grunnfaget.
– Blant annet det å lære å tenke i sammenhenger har vært til stor nytte senere.
Ved siden av studiene jobbet Ellefsen blant annet som radioskuespiller, og det kom godt med økonomisk. Revyen ble uansett hans sosiale knutepunkt i perioden som psykologistudent. Han råder derfor dagens studenter til å engasjere seg i noe sammen med medstudentene, utenfor lesesalen. Det mener han gir glede og trygghet.
– Engasjement betyr mye, og er en god erfaring å ha med seg. En får lese et par timer først, og så heller ha noen gulrøtter å se fram til.
– Forresten, var det noen romanser på gang da, mens du gikk på Blindern?
Ellefsen drar litt på det, tenker høyt i telefonen; nja…
– Nei, det var nok ikke det. Men jeg var vel stadig på jakt, innrømmer han til slutt og legger til,
– Er en ikke alltid det, da?
