Tusenkunstneren

– Jeg var nok ikke den helt typiske studenten, sier Borghild Tenden.

Stortingsrepresentanten for Venstre testet nemlig ut store deler av undervisningstilbudet i Oslo, før hun fant ut at det var politiker hun ville bli.

– Jeg startet på Norges Idrettshøyskole (NIH) i 1971. Det var et opplagt valg for meg som friidrettsutøver. Jeg endte riktignok opp med å ta alpint som hovedidrett, men dette var på 70-tallet. Det er nok litt mer strømlinjeformet i dag. Da jeg var ferdig der visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre, jeg ville jo ikke bli gymlærer heller. Men undervisning syntes jeg var spennende, så da startet jeg på pedagogikk og tok mellomfag i det. Jeg var jo også veldig samfunnsengasjert, så etter pedagogikk begynte jeg på sosiologi. Deretter arbeidet jeg noen år som lærer, og innså at rettslære kunne være spennende. Så da tok jeg 1. avdeling i jus. I 1993 startet jeg på hovedfagseksamen i sosiologi, og den holder jeg på med fremdeles.

– Å lære nye ting er min drivkraft i livet, sier Tenden, før hun kommer med en innrømmelse:

– Dette har jeg aldri fortalt noen før, men jeg startet på engelsk en gang også. Jeg var utrolig dårlig i engelsk, så mannen min og jeg mente det ville være veldig smart å begynne på det, slik at jeg kunne bli litt bedre. Men jeg er ikke noe språktalent, tvert i mot. Planen var totalt mislykket. Jeg forsto svært lite, og da vi skulle skrive en oppgave om Shakespeare hadde jeg så mange feil at jeg innså jeg var nødt til å slutte.

Erfaringene fra de ulike læreinstitusjonene er forskjellige.

– Jeg stortrivdes på NIH. Miljøet var lite og godt. Overgangen til Blindern var derfor stor. Jeg følte meg helt forkommen. Alt var stort og uoversiktlig, og ingen hilste på hverandre. Jeg som egentlig er sosial og utadvent, følte meg liten. Jeg tror det må være utrolig tøft for de som er litt mer sjenerte.

Men det var ikke bare studier som tok opp Tendens tid.

– Jeg fikk et par barn i tiden som student, og jeg husker at jeg som gravid var veldig kvalm, og alltid satt meg bakerst i tilfelle jeg ble nødt til å løpe ut. Senere gikk barna i Blindern barnestue. Da måtte jeg fly bort dit i pausene for å mate ungene selv. Og vi fikk ikke lov til å gå før de hadde sovnet igjen, så jeg husker jeg sto stresset og vogget for at den «dumme ungen» skulle sovne igjen, slik at jeg kunne komme meg tilbake til forelesningen.

De mange årene på skolebenken ga likevel mye tilbake.

– Selvdisiplin og studieteknikk er nok noe av det viktigste jeg har tatt med meg fra studiene. Å kunne få med seg det viktigste i en tekst er noe jeg har dratt nytte av i politikken, hvor man ikke har tid til å dypdykke i alt. Den akademiske utdannelsen har gitt meg en trygghet og en selvtillit om at jeg har evnen til å tilegne meg ny og forskjellig kunnskap. Jeg er veldig glad for at jeg har en akademisk utdannelse, sier Tenden.