Nummer fire i verden
I Norge har 39,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 25 til 34 år fullført en høyere utdannelse. På verdensbasis troner Canada og Japan suverent foran Korea og Norge.
Leder i Stortingets utdanningskomité Rolf Reikvam (SV) er svært begeistret for Norges plassering i den nye statistikken fra OECD Factbook 2005. Som høykostland mener han utdanning er Norges internasjonale konkurransefortrinn, og han tror ikke Europatopplassen vil bli en sovepute for politikerne.
– Vi må være på vakt mot innføring av egenandeler i utdanning. Hvis det skjer, vil mange falle fra de høyere utdannelsene, sier han.
– Gratis ikke avgjørende
Statssekretær i Utdanningsdepartementet (UFD), Bjørn Haugstad (H), er fornøyd med Norges plassering, men er usikker på om Norge er tjent med å etterstrebe en enda høyere befolkningsandel med høyere utdanning.
– Spørsmålet er hvor mange som bør ta høyere utdanning for å maksimere velferd. Vi må ikke gå i fella og tro at høyere utdanning er det eneste riktige for den enkeltes selvrealisering og samfunnet som helhet, sier han.
Haugstad er ikke overrasket over Canadas topplass, et land hvor utdanning ikke er gratis. Også Japan og Korea, henholdsvis nummer to og tre på rangeringen, har skolepenger.
– Dette viser at studiefinansiering og skolepenger ikke alene er avgjørende for høy befolkningsandel med høyere utdanning, sier Haugstad.
Bjørn Petter Hernes ved den canadiske ambassaden i Oslo forklarer Canadas plassering med sterk utdanningskultur, ulike stipend- og støtteordninger og stor lønnsøkning ved utdanning.
– Skolepengene er fra 1.500 til 7.000 canadiske dollar i året, men i Canada lønner høyere utdanning seg i større grad enn i Norge, sier han.
Lett tilgjengelig
Vibeke Opheim, forsker ved Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU), tror pris og geografisk tilgjengelighet forklarer Norges høye plassering.
– Men spesielt for Norge er at lønnen øker relativt lite med høy utdannelse, sier hun.
Rolf Reikvam er også opptatt av tilgjengelighet, og trekker særlig frem alles rett til videregående utdanning.
– Norge har valgt å være et høykostnadsland, derfor er det utdanning og kompetanse vi må satse på. Dette må vi bruke bevisst i utviklingen av nye arbeidsplasser, sier han.
I oversikten som inkluderer hele befolkningen mellom 25 og 64 år, kommer Norge på sjetteplass bak Sverige, Finland, Japan, USA og Canada, som også her troner øverst.
