Alle fester kommer til den som slutter å røyke

Hva gjør man en lørdag hvis man vil beskytte seg selv mot sin egen nikotinabstinens og ikke tør å ta kontakt med noen av sine venner (for de røyker jo alle sammen), hvis man ikke har lyst til å se skuespilleren bak Derricks assistent Harry Klein på fisketur i Norge på fjernsyn, hvis man er blakk og ikke kan gå på kino eller er lei av å lese bøker?

Da tar man seg en tur på Blindern. Der finnes ingen fristelser halv tolv en lørdag kveld. Der finnes ingen mennesker som kan tøye grensene for abstinenstålmodigheten din. Der finnes kun vektere som kjeder seg på måter du aldri får oppleve, men ikke nok til at de går til angrep på tilfeldig forbipasserende. Der finnes kun et fullt belyst Frederikke hvor lysstoffrørene flimrer i fortvilelse over at ingen sitter der og spiser grønnsaker med smak av dagens. Ingen stjeler stoler utenfor Kafé Frida. Og ingen runker til internettporno på pc-stua på Sophus Bugge.

Men på en benk utenfor en bygning sitter noen studenter og røyker. Nikotinbeistet i brystet kjenner lukta av ferskt kjøtt. Studentene arrangerer fest inne ett eller annet sted og inviterer på en drink. I forvirringen blir eneste løsning å flykte inn i bygningens trygge røykeforbud. Heis noen etasjer, gjennom en korridor, inn på et undervisningsrom. Tequila og hvitvin. Noen spiser bedervet kjøtt, mens andre diskuterer definisjonen på bedervelse. En ung mann sier at det ikke er noe vits, alt går til helvete likevel. En annen mann sier at Universitas er en drittavis. En kvinne bestiller flybilletter via Internett på storskjerm. Når hun endelig er ferdig gjør hun det en gang til. Deretter fremvises bilder fra noe som kanskje var en fest hvor ingen var tilstede.

Etter hvert er det nok. Ned heisen og ut. Røykekuttprosjektet er fremdeles intakt. På vei mot John Colletts plass deler en av festdeltagerne sin innsikt: «Nå vet jeg hvorfor ingen er på Blindern på lørdag kveld. Det er fordi festene er så dølle.»