Fortsatt forsett?
Kategorien «mongojournalistikk» favner vidt, og på denne tiden av året kan vi i landets aviser lese en haug med saker om nyttårsforsetter. Den multireligiøse tradisjonen med å reflektere over egen atferd, for så å pønske ut måter en kan forbedre seg selv på innen Yom Kippur går av stabelen, mister raskt sitt dydige preg når pressen skal hjelpe oss å både velge og holde forsettene. Når rådene listes opp skjønner en at veien til et bedre liv tydeligvis går gjennom å slutte med alt som er gøy. Dersom du vil finne drømmepartneren (gjerne i bikinisesongen), og forøvrig leve et godt liv, bør du umiddelbart slutte å røyke, drikke og knarke, og dessuten må du velte den deigaktige ræva di ut av søkket i sofaen og spurte ned til treningsstudioet. Og det lageret med ribbefett som står i kjøleskapet ditt er det bare å hive i søpla (men husk å resirkulere!).
Med andre ord har nyttårsforsetter blitt en gedigen egotripp. I solidaritetens navn bør vi alle tenke litt på at vårt samfunn er smurt i fett og rullet i tobakk, og dersom vi med ett skal endre på dette, ja da er det jommen ikke greit å si hvor vi kommer til å ende opp. Finanskrise er det også, jeg bare nevner det. Gilde eies indirekte av 31 000 norske bønder, Phillip Morris har 75 000 ansatte på verdensbasis (ikke medregnet ansatte i utsalgsbransjen) og norsk helsevesen er selve ryggraden i Norges økonomi. Hva skal vi gjøre dersom *du* og alle andre går hen og blir sunne og friske? Vi kan ikke alle jobbe på SATS, vet du.
Trøsten er vel da at kun én av ti klarer å holde nyttårsforsettene sine. Dette til tross for at over halvparten av oss tror vi skal klare det, ifølge den britiske psykologiprofessoren Richard Wiseman. Dog bør denne biten med vitenskapelig statistikk tas med en klype salt ettersom briter sannsynligvis er mye teitere enn oss nordmenn. Dessuten er det mange uforutsette bivirkninger: Dersom du slutter å røyke, drikke og knarke, og isteden trener, resirkulerer og spiser sunt, må du for 2010 finne et nytt nyttårsforsett, nærmere bestemt: «Hvordan skaffe seg invitasjoner til de kule festene igjen».
Men dette var en lang digresjon, gitt. Poengene mine er:
1. Dette er årstiden for nyttårsforsetter.
2. Pressen trykker hva som helst (særlig om nyttårsforsetter).
