Hemmelig hurra

Gratulerer til meg. Jeg tror jeg har jubileum i dag. Jubileum for kaffe, kanskje (kopp nummer 2000 i dag. Svart), eller for nys (5000, er allergisk). Eller for en mer triviell ting, sånne ting man ikke tenker over, sjansen er større for det: For eksempel for skjærer jeg ser fly forbi vinduet mitt i femte etasje. Skjære nummer hundre akkurat nå. Snøfnugg nummer 1 trilliard billiarder. Hemmelig jubileum.

Har du tenkt over at det finnes én person i menneskehetens historie som har gått flest skritt. En som har tatt heis flest ganger, en som har spist flest gulrøtter. Kanskje lever gulrot-mesteren i dag, kanskje har du sett henne en gang, på et fotografi fra 1954. Eller på ferie i Belgia. Men det er nok ikke deg. Du tror du har spist mange gulrøtter, men er ikke det en illusjon? Kanskje har du ikke kommet til 50 en gang. I norsk perspektiv en gulrot-nybegynner. Du kan være den minst-gulrotspisende nålevende nordmann. Hemmelig rekord.

Noen er klassikere, tanker alle har tenkt, som: Finnes et sted der ingen menneskefot har trådt? Har jeg satt min fot et sted ingen andre har gjort det? Det finnes et mønster, skapt av mine fottrinn, og hvis de hadde satt avtrykk i for eksempel blått, og jeg kunne skru av alt annet og se på verden slike mine føtter har dekorert den – hvor mange trinn ville stå for seg selv, hvor mange oppå hverandre? Har jeg noen gang pustet inn et oksygenmolekyl jeg også pustet inn som nyfødt, i mitt første pust?

Dette er faktisk spørsmål som har svar. Selv satser jeg på en slags sekretær som holder oversikt. Hvis ikke er livet som en avis-quiz, «se hvor mange du klarer», uten fasit. Hvor mange jeg klarte? Tja, fire av ti kanskje? Meningsløst. En dag skal jeg ringe opplysningskontoret for hemmelige rekorder og tilfeldighetsstatistikk. Jeg lar det skinne igjennom at jeg har vært tålmodig, at jeg ikke har mast. Nå vil jeg bare vite hvor jeg står.