Stikking

Publisert Sist oppdatert

Jeg stikker av. I skrivende stund sitter jeg på en buss på vei

sørover i Europa. De andre reisende halvsover med sine oppblåsbare nakkeputer og billige fleecetepper. Det lukter kanelgifler og sprit. Jeg måtte stikke av. Alt gikk galt denne sommeren, og jeg er ikke klar til å møte verden ennå.

Det begynte med at jeg fikk hendene på for mye penger. Det starter ofte der. Skatteetaten hadde satt inn et større beløp på kontoen min, noe som tillot meg å la vær å søke på sommerjobb. Planer ble lagt for Tidenes Sommer. Nå skulle tunge klassikere leses. Gamle skriveideer gjennomføres. Salongbord skulle pusses, impulsturer til utlandet tas, badesteder frekventeres. Planene luktet allerede av BBQ-saus, solkrem, sagmugg og trykksverte.

Men juni kom, og juni gikk. Spant av gårde, faktisk. Juli hadde mer karakteren av å smuldre bort. Soving bak tunge gardiner til langt på ettermiddagen, formålsløs subbing i flippfloppere, halvengasjert lesing av Rocky, Euroshopper-kyllingpølser på engangsgrillen. Og BAM, her står august og skraper på døra, med semesteravgifter, infomøter, registreringskaos og oppmøtetidspunkter. Før man rekker å si Studio er Frederikkeplassen omformet til Cirkus Arnardo. Alle er glade for å se hverandre igjen, og med en lang, aktiv sommer bak seg, er de klare for et nytt semester.

Når du har et problem, er det godt å bli forstått av andre. Men når problemet ditt er at du har tre måneder sommerferie og ingenting å bruke den på, får du imidlertid ingen forståelse fra vennene dine som for anledningen har sommerjobb på Ikea.

Det sies at ulempen med å gjøre ingenting, er at du ikke kan slappe av etterpå. Jeg er utslitt av å gjøre ingenting. Greier ikke bare stupe rett inn i semesterstarten enda. Må komme meg vekk for en stund. Stikke av gårde på en skikkelig planløs, stressende og ubehagelig ferie. Med lange bussturer, fullbookede sovesaler, såpeløse offentlige toaletter og helst litt leire eller noe. Få alle ferieillusjoner ut av systemet før jeg kan komme tilbake og være overlykkelig over å se min gamle lesesalsplass igjen.

Powered by Labrador CMS