Alene med Anne

Studentparlamentetslederen taler der andre tier.

– Følge deg, mener du en reportasje?

– Ja.

–

Klart vi kan.

Anne Berit Grøtterud sender et blendende hvitt smil inn i Universitas-redaksjonen.

Morgenstund er tull i grunn

08.45: Jeg står ved inngangen til Villa Eika og vurderer å kalle Anne Berit Grøtterud for Anne-B. Hun er B-menneske og dermed noe forsinket. En herremann gransker meg inngående før jeg må presisere mitt ærende.

– En kan høre at hun skal bli prest! sier han.

– Åh?

– Ja, når hun taler. Hun blir liksom så...

–

Full av floskler?

– Nei, ikke floskler.

– Andektig?

– Andektig er ordet, sier lederen for utdanningsutvalget, Michael Brøndbo og strener av gårde i en gange Giske verdig. Så knirker det i døren. Fra veggen lyser det noen velvalgte ord: Gjør intet i hemmelighet, for tiden ser og hører alle ting – og avslører alt! (Arbeiderpartiet)

– Hei! Anne Berit her, kvitrer det før vi innlosjeres på kjøkkenet med kaffe og aviser.

I feministleiren

09.00: Anne Berit Grøtterud ser usedvanlig opplagt ut selv om hun bedyrer det motsatte. I lyse naturstoffer, diskré sminket med gestikulerende armer beveger hun seg gjennom avisbunken.

– Du er spent på de nye ministerpostene?

– Ja. En venninne sendte meg en e-post om at det er sjangse for at Lønning blir fiskeriminister. Lønning, altså. Huff.

Ved Teologisk fakultet ble Grøtterud bevisst likestilling. Hun dukket opp i Studentparlamentet i 1998.

– Da sto jeg som nummer fem på Sosialdemokratenes liste. Jeg sa jeg kunne være listefyll, men så ble jeg kumulert inn – morsomt.

Bak kontorstolen finner vi

Wall of fame, bestående av diverse utklipp fra aviser. Grøtterud smiler i alt fra Vårt Land til Dagbladet.

– Likestilling har vært min inngangsport til studentpolitikken, som du kanskje kan se av utklippene. Jeg mener kvotering er et nødvendig redskap for å sikre rekrutteringen av kvinner til høyere utdanning. Sosialdemokratene er jo for radikal kvotering.

– Virkelig?

– Dengang var det duket for drama i sosialdemokratenes leir. Vi måtte få flertallet på vår side. En av mine kvinnelig partifeller la opp en plan: Du tar Jon Evang! Jeg fant han i baren.

– Og du tok han bokstavelig talt?

– Bokstavelig talt. Han stemte avholdende den gang. Han gjør ikke det nå lenger, biter hun av.

Jon Evang er i dag Grøtteruds samboer.

Hypnose

10.00: – Syns du jeg bør la meg hypnotisere?

– Nå?

– Det ringte noen fra TV2 som lurte på om jeg ville busse til Strømstad for å loses inn i et mekanisk verksted der jeg vil bli hypnotisert.

–

Jo ...

– Jeg liker ikke å miste kontrollen. Folk har gått bananas på Paul McQenna-showene. Aslak Sira Myhre stilte opp hørte jeg.

– Hos McQenna?!

– Nei, nei. Hos TV2.

KUFer det?

10.20: Vi styrter mot t-banen. Grøtterud flakser i en juksesau av hårete gevanter. Hun rekker mye til B-menneske å være. Hun rekker sjelden t-banen. Så er man ikke vant til alskens kollektivtrafikk i Uvdal, i følge bygdejenta.

– Du vet at jeg har en fortid som snøbrettkjører?

–

Nei?

– Hva med pinsemenigheten?

– Du verden

10.35: Fremme ved regjeringskvartalet. Grøtterud svinser som hun har for vane inn døra til Utdanningsdepartementet og feier bort i resepsjonen. En selvhøytidelig vakt skjøtter embetet mer enn normalt. Vi får ikke ta bilder. Til sist slipper han oss heller ikke inn. Grøtterud er stoisk.

– Ja, ja. Vi får vente her nede. Det er viktig for meg å vite at vi har gode forbindelser inn mot Utdanningsministeren, sier Grøtterud.

I samme stund strener Trond Giske forbi oss med propp i øret.

– Ha, speaking of the Devil you see it\'s tail! sier Grøtterud

Giskes rådgiver, Vegard Harsvik, kommer spurtende etter og har ikke tid til møte.

– Slipper du ikke inn, Grøtterud? spør Harsvik.

– Nei, vi har sittet her og ventet...en stund! svarer Grøtterud.

– Det var merkelig, det var jo Trond som skulle slippe dere inn, sier Harsvik. Harsvik er stressa. Han løper ut etter Giske som løper rundt i regjeringskvartalet. Det lukter Bondevik-regjering i korridorene.

– Bomtur, da, konstaterer parlamentslederen.

Grøtterud sturer nå.

Møtevis

13.45: Vi er tilbake i Villa Eika. Grøtterud liker ikke å løpe etter folk. Hun nøyer seg med å løpe etter klokka. Kollegierepresentant Morten Rand Hendriksen vimser rundt på Grøtteruds kontor. De setter seg, mye skal diskuteres før Hovedstyremøtet.

– Uff, det er så masse penger å forvalte her, sukker Grøtterud.

– Hørte du forslaget om at det kan bli egenandel på helsetjenestene? spør Grøtterud.

– Nei, men hvordan oppløser man egentlig et aksjeselskap? spør Morten Rand-Henriksen.

Grøtterud vet:

– Jeg oppfatter at Morten og jeg er enige. Er du enig, Michael?

– La meg se på hva som er fordelene og hva som er ulempene, svarer Brøndbo med Giske-gangen.

Formøtet snegler seg avgårde. I et skap står relikvier fra en fordums studentæra: Protestbrev til daværende undervisningsminister Einar Førde (porto 1 krone) og en Mutöl fra Gøteborgs Universitet.

Badegjester

Med to frottéhåndklær under armen løper Grøtterud til Hovedstyremøte. Hun har forlangt badstu klokken 17, etter møtet. Jeg må imidlertid avstå fra møtet med Hovedstyret som går for lukkede dører.

– Hemmelighetskremmerier, kremter parlamentslederen.

Hun lover å ringe når seansen er over.

17.30-18.30: Vi nærmer oss Bislett Bad. Grøtterud har med seg en venninne fra Uvdal. Inne i dampbadstuen er det plutselig flere venninner – alle aktive i Arbeiderpartiet viser det seg.

– Du, vi er tilfeldig samlet her, altså, sier en av venninnene.

– Og det er tilfeldig at alle har en fortid i Studentparlamentet.

Kvinnen viser seg å være rådgiver i Arbeiderpartiet. Nå har hun fått kontakt med to unge piker som har sluttet seg til dampbadstuen:

– Klart RV er et parti med meninger, men

har du hørt Aslak si noe fornuftig om likestillingspolitikken deres? Har du?

Jentene kikker uvitende bort på arbeiderkvinnen.

– For all del, la dere ikke skremme av mine meninger, men jeg må bare si at Arbeiderpartiet har den mest helhetlige og gjennomførbare likestillingspolitikken her i landet!

Grøtterud forholder seg taus.

19.00: Så kjøler alle damene seg ned i et lite basseng før de snakker om ekteskap og kvinnelige prester. Anne Berit innrømmer at hun er sliten.

– Jeg vil hjem å spise. Så må jeg lade batteriene til Strømstad-turen i morgen, vil du være med?

– Det hadde vært hyggelig.

– Det kommer litt brått, sikkert.