Asyl? Snakk med studenten

Du og din søster er asylsøkere fra Ukraina. Dere har flyktet fra en håpløs fremtid. Din mor er alkoholiker, du får ikke jobb og de siste pengene dere har ble brukt til å komme dere til Oslo. Før det avgjørende asylsøkerintervjuet er du nervøs. Det er nå det gjelder. Ditt livs eksamen. Etter råd fra de som fikk deg hit, har du tenkt nøye gjennom alt du skal si, og har øvd på det sammen med din søster.

Over bordet for deg sitter ei ung jente, gjerne yngre enn deg selv. Hun er ikke utdannet i dette, men har likevel innflytelse på din skjebne. Håpløs fattigdom i Ukraina eller en fremtid i rike Norge?

Rask behandling

Utenriksdepartementet (UDI) har nylig ansatt femten studenter, tolv jenter og tre gutter, til å utføre noen av de letteste intervjuene med asylsøkere.

– Vi får 120 kroner timen, det er det samme som sekretærlønn, sier en av de nyansatte, jusstudent Christoffer Nicolaisen.

UDI har som målsetting å intervjue alle nyankomne asylsøkere innen tre til fire uker. De ansatte studentene er minst 23 år og har cand.mag. eller høyere grad fra samfunnsvitenskapelige, historisk-filosofiske og juridiske fag. De jobber to kvelder i uka.

– Asylsøkerne blir aldri fortalt hva slags bakgrunn intervjuerne har, forteller Tore Gjelstad, rådgiver i UDI. Han er ansvarlig for student-intervjuerne ved siden av psykologistudier ved Universitetet i Oslo.

Intervjuene skjer mandag til torsdag kveld hver uke hos UDI i Storgata.

– Vår oppgave er å være nøytrale medmennesker, sier Nicolaisen.

Dyrt for Norge

– I kveld er det to fra Kroatia, mens resten er fra Ukrania. Det burde gå greit. Lykke til! sier Gjelstad etter at han har delt ut saksmappene til de sju asylsøkerne som skal intervjues denne kvelden. Vi har nettopp vært gjennom en 15 minutters briefing før studentene sammen med en tolk skal intervjue hver sin asylsøker.

Hvorfor gjør du dette?

– Jeg gjør dette fordi det gir bra arbeidserfaring, jeg sparer staten for penger og ikke minst fordi jeg hjelper asylsøkerne med å få en rask behandling, sier Nicolaisen.

Det siste året har det vært stor økning i antallet asylsøkere fra Russland, Bulgaria Ukraina og Kroatia. Det gis vanligvis ikke asyl til folk fra disse landene, men det er viktig med rask søknadsbehandling. Både for søkerens velferd og for A/S Norge. For det koster mye å ha dem her.

– Student-intervjuerne er billige i drift, flinke, interesserte og har allerede vært til god hjelp i å avvikle intervjuer. Jeg ansatte studentene på grunn av deres egnethet og min magefølelse, forteller Gjelstad.

Forelesningserfaring

@txt Gjelstad er politiutdannet og vant til å intervjue folk.

– UDI måtte ha folk som kunne ha en positiv autoritetsrolle og som ikke lar seg manipulere, samtidig som de skal være i stand til å hente essensen ut av hvorfor asylsøkeren vil hit. Da er mye forelesningserfaring bra, sier rådgiveren, som så langt er svært fornøyd med studentene sine.

– Kvaliteten på intervjuene ble raskt bra. Hvis dette prosjektet viser seg å være vellykket vil vi sannsynligvis ansette flere studenter, sier rådgiveren.

To dagers kurs

– Hvordan foregår et intervju?

– Vi er asylsøker, tolk og intervjuer i rommet. Jeg styrer samtalens gang. Først er det en del der vi sjekker at opplysningene de har gitt tidligere er riktige. Så har vi hovedbiten der spørsmålene er «grunner til å søke» og «har søker vært utsatt for overgrep, forfølgelse eller liknende». Da skriver jeg ned mens tolken snakker. Slik går det hele veien: Jeg spør, tolken oversetter, søkeren svarer, tolken oversetter og jeg skriver, forteller Christoffer Nicolaisen.

Før studentene begynte å intervjue for to uker siden hadde de et to dagers kurs der de lærte om de aktuelle landene, intervjuteknikk og å sette seg inn i asylsøkernes opplevelse av intervjusituasjonen.

– Hva er vanskeligst under et slikt intervju?

– Å holde nok distanse. Mange av søkerne kommer med fantastiske fortellinger som det er lett å bli revet med av. Vi må passe på å styre samtalen, få ut essensen og ikke få overdreven sympati for søkeren.

– Har du som intervjuer innflytelse på asylbehandlingene?

– Litt. I vår rapport er det mulig få søkeren til å se ut som han er usikker, forandrer på forklaringen sin og virker lite troverdig. Eller vi kan pynte på dårlige søknader. Men det blir raskt oppdaget, sier Nicolaisen.