Boligkjøp for nybegynnere

Høsten 2006 ble BI-student Tor Håkon Gillebo eier av sin første leilighet; 45 kvadratmeter på Bislett med rom til utleie. 80 prosent av kjøpesummen var lån.

For mange studenter er det aktuelt med et førstehjemslån ved kjøp av bolig. Det er et lån med relativt gode betingelser for den som tar opp boliglån for første gang. De fleste bankene tilbyr et slikt lån, hvor rentesatsen er lav og man kan få låne opp til 100 prosent av kjøpesummen, men det er enkelte forskjeller mellom bankene. Postbanken har for eksempel rentetak på sitt førstehjemslån, noe som betyr at banken garanterer at renta ikke stiger med mer enn tre prosent. Dette har ikke alle banker.

Til trøst for fattige studenter, er det i dag ikke lenger uvanlig å låne hele kjøpesummen.

– Har man mulighet til å ikke låne hele summen er det å anbefale, men det er vanskelig for unge kunder slik boligmarkedet er i dag, sier Arve Grønvold, kontorleder ved DnBNoR, Ullevål Stadion.

Studium og lønn

Studenten Gillebo opplevde det som enklere å ta opp lån enn han hadde forventet.

– Banken satte opp et regnskap for å se hvor mye jeg ville få av inntekter og utgifter, og så om regnestykket ville gå opp, forteller han. Informasjonssjef i Postbanken, Kristin Paus, påpeker at det er samme regler for studenter som for andre lånetagere.

– Lånesummen blir blant annet begrenset etter hvor mye renter en kan betjene, sier hun. Det betyr at banken ser på inntekter, utgifter og sikkerhet. Under inntekt vurderes både inntekt slik den er per i dag, og framtidige inntektsmuligheter. Dermed kan hva du studerer utgjøre en forskjell. Bankene har imidlertid ingen rangert liste over lønnsomme studievalg, men vil se på mulighetene studenten har til å få jobb senere, samt fremtidige inntektsmuligheter.

– Det er vanskelig å kategorisere og si hvilke studier som gir gode muligheter, men studerer man for eksempel medisin er nok banken mer romslig fordi man vet at låntaker vil få en god inntekt, sier Grønvold.

– Sykepleiestudenter, medisinstudenter og lærerstudenter stiller sterkt fordi man vet det er jobber uavhengig av hvor de bor. For de som tar smalere og særere studier kan det nok være vanskeligere, spesielt om man bor på et lite sted, mener Paus.

Hun informerer om at også annen gjeld, og om boligen har fellesgjeld, er med i vurderingen av hvor stort lån man kan få. I tillegg lar man ikke folk låne helt opp til smertegrensen, men legger inne en buffer slik at låntaker skal kunne tåle en eventuell renteøkning. Dessuten er penger i banken, likvide midler, bedre å vise til enn aksjer, fordi det kan ta lang tid å omsette disse.

Du, pappa...?

Førstegangskjøper Gillebo har sikkerhet i foreldrenes hus og tror det var hovedårsaken til at han fikk et såpass stort lån. I tillegg til inntekten ser bankene på om du kan ha medlåntakere når de skal vurdere hvor mye du kan få i lån. Medlåntakere kan for eksempel være foreldre, som sammen med studenten står ansvarlig for lånet. Da vurderes også foreldrenes inntekt og betalingsevne. Grønvold i DnBNor forteller at det kan være vanskelig å få boliglån dersom man ikke har egenkapital og inntekt bortsett fra studielånet, og i slike tilfeller er medlåntakere løsningen.

BSU

Bankene legger gjerne vekt på at kunden har evne og vilje til å spare når de skal gi lån.

– Det at en kunde har tenkt på å spare er positivt, forteller Arve Grønvold. Både DnbNoR, Nordea og Postbanken legger vekt på at BSU (Boligsparing for ungdom) er en spesielt god spareform som studenter bør vurdere dersom de vil sette av litt penger.

– BSU, det må man gjøre om man har muligheten, oppfordrer informasjonssjef

Paus i Postbanken. Bankene gir litt forskjellige betingelser, men felles er at BSU-sparing gir god rente og skattefradrag. Sparer du maksbeløpet på 15.000 i året, får du 3000 kroner i fradrag på skatten.

Student Tor Håkon Gillebo mener han vil tjene på boligkjøpet. Med utleie av rom har han skattefri inntekt. Har man en slik mulighet, er det hans beste tips til medstudenter.

– Lei ut et rom! Og selv om det er vanskelig å si om dette er et godt tidspunkt å investere på, vil det nok lønne seg å kjøpe dersom man tenker langsiktig.

– Er du student og kun kan vise til en studiegjeld på 300.000 og mulig startlønn på rundt 350.000 kroner, åpner ikke det for feit leilighet på Oslo Vest. Kan man heller ikke kjøpe sammen med noen, betyr det leie, sier Dag Jørgen Hveem.

Best stiller de som kan få noe hjelp til egenkapitalen av foreldre, og bruke far eller mor som medlåntaker eller kausjonist. Da blir bankenes risiko lavere og det samme blir renta. Har man ikke bemidlede foreldre, bør man starte sparingen til egenkapital tidlig, som i BSU.

– Husk at BSU bare er lønnsomt om du har inntekt og betaler inntektskatt, poengterer han.

Men, uansett, i møte med banken er det viktig å ta forhåndsregler, selv om også banken passer på.

– Det gjelder å ha tilstrekkelig margin slik at man kan tåle litt uvær. Pluss på med 3 prosentpoeng renteøkning, man bør ta høyde for at renta kan komme opp i 8-9 prosent. Usikkerheten er større for studenter, hvis man ikke har arbeidskontrakt før man er ferdig studert. Ikke tenk best-case-scenario om fremtidig lønn, vær heller nøktern.

Selv om det snakkes om boligkrakk og man ønsker å bo sentralt i storby, anbefaler BI-rektoren studenter som har mulighet til å kjøpe leilighet.

– Det gjelder å tenke langsiktig. Skattesystemet favoriserer kjøp, og leilighet er en fin sparebøsse.