VOKTEREN: Fengselsbetjent Knut-Erik Rønningen har mange dører å låse hver dag.

Der dagene er lange

Et fåtall av Oslo Fengsels 400 innsatte får mulighet til jobb og utdanning. JussBuss arbeider for å bedre soningsforholdene.

Publisert Sist oppdatert
RØMNINGSPLAN: Det er rom for humor også i fengsel. Rømningsplan er viktig.
BAK HER SKAL VI BYGGE OG BO: Matønsker på tung smijernsdør.
MISFORNØYD MED TILBUDET: Vi får intervjue «Ahmed» mens han bruker tida i «fellesskap» i sofaen utafor cella. Han har sittet inne i seks uker og aner ikke når han slipper ut.
SIKKERHET FØRST: Rutinene er mange og gode å ha i fengsel.
INN BAK DEN HØYE PORT: Det ser ugjennomtrengelig ut, men etter omfattende sikkerhetstiltak kom vi oss inn.
FATTIGLUS: Studentene i JussBuss jobber fulltid, men får betalt for 16 timer i uka. Sånt blir det hullete sko av.
RETTSHJELPERNE: Erlend Liaklev Andersen og Ida Rognlien i JussBuss jobber både konkret og rettspolitisk med de innsattes rettigheter.
SÅNN ER CELLA: Hver dag, mange timer, helt alene.
SÅNN ER CELLA: Hver dag, mange timer, helt alene.
SÅNN ER CELLA: Hver dag, mange timer, helt alene.

*JussBuss:*

  • Studenter fra Det juridiske fakultet driver oppsøkende virksomhet, fri rettshjelp, forskning og rettspolitisk arbeid ved siden av studiene.
  • JussBuss’ historie går tilbake til 1971, da rettshjelpen ble drevet fra en buss innkjøpt og innredet for formålet.
  • Gruppene jobber blant annet med gjeld- og familierett, innvandringsrett og arbeidsrett.
  • I dag er bussen byttet ut med bil og kontorer i Arbins gate, som deles med Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK).

– Jeg har vært her i seks uker. Har ikke peiling på når jeg slipper ut, sier «Ahmed».

Han nyter et par timer på sofaen i Avdeling B, mottaks- og varetektsenheten.

– Jeg gikk på skole da jeg ble arrestert, forteller han.

– Nå har jeg slutta. Her inne har man ikke samme muligheter som utafor, det er for mange i kø. De som får arbeid er heldige.

Om noen timer er det rett tilbake på enecella. Til neste morgen.

Femtenåring på balkongen

En gang i måneden har studentdrevne JussBuss saksmottak på avdelingen. En av studentene setter seg sammen med de to innsatte som har meldt sin ankomst til saksmottaket. «Kjetil» kommer ut etter ti minutter og får lov til å gi noen korte kommentarer før fengselsbetjenten gir beskjed om at det på tide å komme seg videre – inn på cella.

– Jeg har skrevet opp det vi fått å spise hele uka og lagt det fram for JussBuss nå. Mattilbudet her er under enhver kritikk, sier «Kjetil».

Han forteller at han er kritisk til driften av Oslo Fengsel, men at han likevel ikke ønsker å sone noe annet sted.

– Det er for mange fanger her. Men jeg kan ikke flytte til Ullersmo, det blir for langt unna dama.

Plutselig dukker en ungt utseende gutt opp i etasjen over oss.

– Se der! sier «Ahmed» og peker på en annen innsatt. – Han er 15 år og sitter her sammen med oss. Lærer alt han trenger for å bli en hardbarka kriminell. Han tør ikke spille fotball med oss engang, han er så liten.

Vi stiller gutten spørsmål til ingen nytte. 15-åringen snakker kun rumensk.

«Som dyr»

Fengselsbetjent Rønningen har ikke noe svar på hva gutten gjør på varetektsavdeling sammen med Botsens vanskeligste innsatte.

– Han er vel på vei ned til ungdomsavdelinga. Det er så mange rumenere der at det kan ha vært noen konflikter.

– Det er for dårlig. Barna til Storberget hadde faen ikke sittet her, sier «Ahmed». Han satt selv inne første gang for seks år siden. Da var han 16. – Det er så lite å gjøre at du blir gæren i hodet. Vi får lufting i en time på morgenen, så sitter du der på cella. Vi blir behandla som dyr.

– Si noe positivt om oss da, bryter fengselsbetjenten inn.

– Jojo. Du er jo hyggelig, smiler «Kjetil» før han forsvinner inn bak smijernsdøra.

Enestående tilbud

Botsfengselet i Christiania, populært kalt «Botsen», ble tatt i bruk i 1851. Den gang gjaldt streng forvaring i isolat, foruten brød, vann og tvangsarbeid. I dag tilbyr Grønland Voksenopplæring, utdanning på grunnskole- og videregående nivå. De kan også legge til rette for høyere utdanning, men fengselsbetjent Knut-Erik Rønningen forteller at kapasiteten er sprengt.

– Fengselsdirektøren har satt som mål at alle de innsatte skal være sysselsatt innen fem år. Storberget har også sagt at kriminalomsorgen skal være et satsingsområde, så nå håper vi på en positiv utvikling.

Ida Rognlien i JussBuss mener at fengslenes utdanningstilbud er avgjørende for at straff skal fungere hensiktsmessig.

– Det er uheldig at undervisningstilbudet i mange norske fengsler er mangelfullt, fordi utdanning er viktig for den innsattes mulighet til å komme tilbake til samfunnet igjen, sier Rognlien.

Hun forteller at det er særlige vanskeligheter knyttet til å ta høyere utdanning fra cella.

– I dag er mye av undervisningen basert på nettjenester, og de innsatte har ofte ingen eller svært begrenset tilgang til internett.

Fem studenter fra Det juridiske fakultet har fulltidsjobb i gruppa, som jevnlig besøker de store fengslene på Østlandet. JussBuss hjelper blant annet de innsatte med permisjonssøknader, overføring til fengsel nærmere familien og rett til helsehjelp.

– Innsatte har et særlig behov for gratis rettshjelp. Staten dekker utgiftene til straffesaken, men når dommen har falt, trekker ofte forsvarer seg ut fordi den innsatte ikke har råd til å betale for advokattjenester, sier Rognlien.

De fleste kommer tilbake

60 prosent av de innsatte i Oslo Fengsel kommer tilbake en eller flere ganger etter første opphold. I tillegg til oppsøkende virksomhet jobber studentene i JussBuss rettspolitisk med å bedre fengselsinnsattes muligheter til å «starte på nytt» når soningen er avsluttet.

– Vi tror det er viktig å vurdere alternative reaksjoner til straff i fengsel. Forskning har vist at konfliktråd fører til færre tilbakefall og er bedre for alle parter i en konflikt, sier Rognlien i JussBuss.

Konfliktrådene er basert på teori om gjenopprettende rett, der dialog mellom partene står i sentrum, og det straffende elementet må vike.

– Bedre sosiale og økonomiske rettigheter for både offer og gjerningsperson er også viktige tiltak. Mange innsatte har mye gjeld og ingen bolig. Det er ingen god start på et liv uten kriminalitet, sier Rognlien.

JussBuss til unnsetning

Rognlien tar med seg henvendelsene fra de innsatte tilbake til felles drøftelse i JussBuss. Der blir de enige om hvorvidt og eventuelt hvordan de vil gå fram videre.

– De innsatte setter pris på at noen helt uavhengig av fengselet ser på saken deres. Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti, sier hun.

De 20 studentene som til enhver tid jobber fulltid i JussBuss tar tid fra studiet i rettsvitenskap for å bruke jussen i praksis. Studentene spesialiserer seg på saksområde alt etter interesse. Studentene i fengselsgruppa jobber også med husleierett.

– Med fare for å komme med floskler: Det føles godt å bidra med noe. I tillegg lærer vi enormt mye juss på statens regning, sier Rognlien.

På vei ut forteller fengselsbetjent Rønningen om store diskusjoner rundt hvilke TV-kanaler fengslet skal prioritere, spesielt siden det er så mange ulike nasjonaliteter representert.

– I fengsel er det de nære tingene som teller, vet du, smiler Rønningen og vinker til oss når vi går ut porten – inn i friheten.

Powered by Labrador CMS