En blå vind blåser

Klokka viser tjuetre trettifem, fredag åttende i fjerde to tusen og fem. Det offisielle programmet for dag én av Norsk Studentunions (NSU) femtiførste landsting er i all hovedsak over, og vi befinner oss i hotellbaren på SAS Radisson Royal Garden Hotel. I etasjen over, andre etasje, gauler Norges første Idol-vinner, Idol-Kurt, for et publikum bestående av jenter, snittalder sytten år, med dyp utringning, og herrer, snittalder førtini, med lange blikk. Et par, snittalder ukjent, har funnet en benk i et uforstyrret, men godt opplyst hjørne av baren, og bedriver der en aktivitet som er en flortynn millimeter fra offentlig seksualhandling.

Sju meter unna det usjenerte paret sitter studentpolitiker Eirik Nedrelid, leder i Studentparlamentet i Oslo, landsstyrerepresentant i NSU, tidligere nestleder i Blindern SV, tidligere frontfigur på SV-lista (som har med fakultetet, ikke partiet, å gjøre), og en av tretti delegater fra Universitetet i Oslo på dette landstinget. Han snakker ikke sex. Han snakker ikke Kurt. Han snakker tall. Demonstrerer hvordan man kan tenke for å finne ut hvilke koalisjoner av NSU-delegater som kan få valgt inn sine kandidater, eller vedtatt det og det politiske forslaget. Ikke at han er kandidat til noe selv, eller at han nødvendigvis har en overraskelse på lur. Men det er kjekt å holde oversikten.

She’s so high

– Organisasjonen er for venstrevridd. Målet er å vende NSUs politikk mer til høyre, sier Elisabeth Torkildsen.

Torkildsen, som blant annet er formann i Høyres studenterforbund og leder i den studentpolitiske grupperingen Moderat gruppe, kommer til Trondheim med en klar agenda. På vei inn i den rundeste salen i Studentersamfundet, Trondheims rundeste hus, en halv time etter at kollega og politisk rival Nedrelid har tenkt høyt på den andre siden av byen, innrømmer også hun at, jo da, «noen har nok talt litt». I løpet av helgen blir hun stadig mer fornøyd.

– Det er fortsatt en stund til NSUs politikk blir en kopi av mitt partis program, men det er jo greit nok. NSU har kommet nærmere politikken til Moderat gruppe, og det er jeg fornøyd med, sier Torkildsen, som mener årsaken til kursendringen blant annet ligger i at noen av delegasjonene, spesielt den fra Trondheim, er blitt blåere politisk.

Debatter og voteringer

– Høyre-folka i NTNU står utenfor og snakker med Elisabeth, sier en oppglødd sosialdemokrat. De aner politisk uråd, allerede på første dag av landstinget.

Etter at NSU begynner å vedta sin politikk, viser det seg da også raskt at den studentpolitiske høyresiden i det store og hele går rundt og er vesentlig mer fornøyd enn de pleier ved slike anledninger. Derimot stiger frustrasjonsnivået blant mange av NSUs rødeste elementer. Benjamin Larsen fra De radikale i Oslo, som konsekvent hilser sine medstudentpolitikere av alle politiske farger som «Kamerater», tordner fra talerstolen med jevne mellomrom. Han tordner mot det han synes å oppfatte som en eneste lang rekke med usosiale tiltak og «ren smisk av regjeringen». Raddis-kollega Ingvar Skjerve er enig.

– NSUs nye forskningspolitiske plattform ville fått Stalins forskningsadministratorer til å gråte av glede, mener Skjerve.

For den som måtte være i tvil, betyr det at Skjerve er negativ. Veldig negativ.

– Demokratiet er svekket

Kritisk er også Åsne Refsdal fra NSU Tromsø, som etter å ha trukket sitt kandidatur til vervet som internasjonalt ansvarlig, retter kraftig kritikk til prosessene rundt NSU-valgene.

– Valgene drives av fraksjoneringsspill som svekker den demokratiske prosessen. Landstinget handler mer om kjøp og salg av stemmer enn om de politiske debattene, sier hun, og høster samme type enstemmig applaus som den NSUs nye internasjonalt ansvarlige Jon Ivar Eikeland og resten av det nye arbeidsutvalget høstet da de ble valgt ved akklamasjon, uten motkandidater, noen minutter tidligere.

På flyplassen noen timer senere gir en landstingsveteran fra Oslo uttrykk for å være lei av «den årlige fraksjoneringssytingen fra Tromsø».

Trønderbataljonen

– Vi kan ikke gi støtte til studier i et hvilket som helst ugga-bugga-land, utbasunerer Trondheims-delegat Bjørn Utgård fra talerstolen under studiefinansieringsdebatten, til blandede reaksjoner fra salen.

Utgårds «ugga-bugga»-polemikk mottar ikke enstemmig applaus fra resten av trønderbenken. Men mens de andre større delegasjonene, NSU Oslo og NSU Bergen, er splittet i flere politiske grupperinger, er NTNU-delegasjonen, som karakteriserer seg selv som upolitisk, svært ofte samstemt i det meste. Dermed blir de tjue fra Trondheim et nøkkeltall: det skjer veldig ofte at de i fellesskap avgjør hvor avstemningen ender.

Studenttingsleder Ronny Furunes, en hyggelig nordtrønder med bakgrunn som historiestudent, avviser imidlertid teoriene om at han skjuler en streng, blå partipisk under dressjakken.

– Lokallaget mitt har flere AUF-ere, og til og med gamle kommunister. Men vi velger å stå sammen om noen punkter. På den måten sikrer vi NTNU gjennomslag, sier Furunes, som karakteriserer seg selv som «verdikonservativ, men uten bakgrunn fra partipolitisk aktivitet».

Furunes gir imidlertid uttrykk for at han støtter Åsne Refsdals kritikk av valgavviklingen. Trønderne ønsker ikke at valgene skal avgjøres på gangen, mener han.

– Det blir feil. Vi har tradisjon for at kandidater stiller med planer og punkter, og at salen tar stilling, sier Furunes.

Ett år til neste runde

Furunes’ beskrivelse av upolitiske trondheimsrepresentanter bekreftes av medtrønder Sverre Midthjell. Sammen med et knippe andre NTNU-delegater med politisk hjemstavn til venstre for sentrum gjentar han understrekelsen av trøndernes gode forberedelser. De har tatt diskusjonene så grundig på forhånd at de veldig ofte overbeviser hverandre, heter det.

– Vi har valgt å ikke fremheve partitilhørighet gjennom symbolvedtak, sier Midthjell.

Radikale Benjamin Larsen stiller seg kritisk til hvor reell trøndernes «upolitiskhet» egentlig er.

– De stemmer ideologisk. Jeg håper trondheimsstudentene snart kan gjennomskue dette, sier Larsen, før han snur på hælen og tusler ut av Realfagsbygget på Gløshaugen i Trondheim for å ta bussen til flyplassen.

På radioen spiller de Kurt. Noen teller venner i Trondheim. Neste år blir det omkamp.